Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til spørsmål 393 (2019-2020). Tidligere justisminister Wara sa i 2018 at det var "et kjempeproblem" å få tvangsreturnert irakere.
Har den situasjonen forandret seg nå, og er de 7 som er tvangssendt tilbake til Irak kurdere som er sendt til Nord-Irak, hva var formålet med besøket fra irakiske myndigheter som var i Norge for to uker siden, hvorfor måtte de irakiske innsatte på Trandum møte dem og hvordan vurderer regjeringen sikkerhetssituasjonen i Irak på nåværende tidspunkt for returnerte asylsøkere?

Begrunnelse

Svar

Jøran Kallmyr: Som jeg viste til i mitt svar på spørsmål 393 (2019 – 2020), inngikk Norge og Irak en avtale (MoU – Memorandum of Understanding) om retur i 2009. Avtalen åpner for tvangsmessig retur av irakiske statsborgere til Irak, og vi forholder oss til denne. Selv med en avtale på plass, kan imidlertid tvangsretur være vanskelig å gjennomføre – også til Irak.
Formålet med besøket fra irakiske myndigheter det vises til i spørsmålet var blant annet å verifisere identiteten til irakere internert på Trandum. Dette er nødvendig for at irakiske sentralmyndigheter skal kunne akseptere tvangsretur. Samtlige som har blitt returnert med tvang fra Norge til Irak i 2019 har vært kurdere og blitt returnert til Nord-Irak.
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter utlendingsloven. I saksbehandlingen gjøres det konkrete vurderinger av sikkerhetssituasjonen i landene det er aktuelt å returnere asylsøkere til, blant annet Irak. Utlendingsforvaltningens enhet for landinformasjon, Landinfo, bidrar med relevant landinformasjon til både UDI og UNE. Landinfo har sitt hovedfokus på menneskerettighetssituasjonen i land Norge mottar flyktninger og asylsøkere fra. Jeg har tillit til at utlendingsforvaltningen foretar vurderinger i asylsaker på en forsvarlig måte basert på oppdatert informasjon.