Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hva hadde konsekvensene for Kulturdepartementet og underliggende etater vært dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet og hadde fått gjennomslag for å kutte konsulentbruken med henholdsvis 17,7 og 7,2 millioner kroner?

Begrunnelse

Dette spørsmålet er en oppfølging av skriftlig spørsmål Dokument 15:467 (2019-2020) der det i svaret fremkommer hva den regnskapsførte bruken av konsulentbruken i staten utgjør for hvert departement. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i sine alternative budsjetter foreslått å kutte konsulentbruken i staten med henholdsvis 1 766 og 862 mill. kroner. Per 3. kvartal 2019 utgjør Kulturdepartementets andel av de totale regnskapsførte utgiftene i staten til konsulentbruk 1 prosent. Dersom et slikt kutt ble gjennomført ville det innebære et kutt for Kulturdepartementet på henholdsvis 17,7 og 7,2.

Svar

Trine Skei Grande: Jeg viser til finansministerens svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Henrik Asheim, jf. Dokument 15:467 (2019–2020). Av dette svaret framkommer det at Kulturdepartementet og dets underliggende virksomheter har utgiftsført om lag 60,9 mill. kroner til kjøp av konsulenttjenester (konto 670-673 i standard kontoplan) per tredje kvartal 2019. Størstedelen av disse utgiftene var knyttet til kjøp av konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-tjenester (konto 671) og andre konsulenttjenester (konto 673).
Samlet utgjorde kjøp av konsulenttjenester i underkant av 4 pst. av de samlede driftsutgiftene som var ført i Kulturdepartementet og dets underliggende virksomheter på dette tidspunktet. De innkjøpte konsulenttjenestene er nært knyttet til behovet for å gjennomføre digitaliserings- og omstillingsprosjekter innen kultur- og frivillighetssektoren. Hensikten ved dette er blant annet å forenkle og forbedre søknadsprosessene for kulturaktører og frivillige organisasjoner. I tillegg kjøper blant annet Nasjonalbiblioteket og Arkivverket konsulenttjenester til utvikling av nye systemer for å bevare og gjøre tilgjengelig kulturarvsmateriale. Bruk av "andre konsulenttjenester" (konto 673) er i stor grad knyttet til eksterne forsknings- og utredningsoppdrag på kultur- og frivillighetsområdet, som er nødvendig for å innhente kunnskap om utviklingstrekk innen disse sektorområdene.
Dersom de angitte innsparingene skulle vært gjennomført på Kulturdepartementets område, ville det svekke virksomhetenes muligheter til å gjennomføre digitaliserings-, omstillings- og FoU-prosjekter. Nær halvparten av utgiftene til konsulenttjenester per tredje kvartal er utgiftsført i Norsk kulturråd og Arkivverket. Dersom de angitte innsparingene skulle vært fordelt i tråd med dette, ville konsekvensene bli størst for disse to virksomhetene.
Jeg viser for øvrig til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 har foreslått større innsparinger i driftsbevilgningene til flere virksomheter under Kulturdepartementet, utover den generelle reduksjonen som er foreslått i statlig kjøp av konsulenttjenester. Det vil i så fall ytterligere svekke virksomhetene.