Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er Norges samlede bidrag til EØS-finansieringsordningen for perioden 2009-2014 p.t., er dette beløpet endelig eller vil det kunne komme ytterligere tilbakebetalinger, hvor stor er den samlede tilbakebetaling som har skjedd, og hvilke prosjekter har det skjedd tilbakebetaling fra som følge av manglende gjennomføring?

Begrunnelse

I utenriksministerens svar til Trygve Slagsvold Vedum 09.08.2019 står det om EØS-finansieringsordningene (2009-2014) at:

"I 2009 ble finansieringsordningene fornyet for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. I tillegg ble finansieringsordningene utvidet fra 1. juli 2013 som følge av Kroatia sitt medlemskap i EU. Den samlede finansielle rammen for perioden var 1 798,1 millioner euro. Norges samlede andel var 1 754,3 millioner euro. På basis av fremforhandlede rammeavtaler ble støtten i denne perioden kanalisert gjennom programmer i stedet for enkeltprosjekter. Programmene i Spania ble faset ut av EØS-finansieringsordningen 31. desember 2013. Norges samlede bidrag utgjør per mai 2019 1 445,6 millioner euro. Ordningen er ikke formelt avsluttet, og vi forventer at det endelige bidraget blir lavere grunnet manglende gjennomføring av enkelte av prosjektene. Da tilbakebetales tilskuddet til giverlandene.»

I prop. 28 S (2019-2020) under kap. 5309 Tilfeldige inntekter post 29 står det at:

"...På bakgrunn av regnskapstall per september 2019 og forventet utvikling anslås inntektene nå til 1,2 mrd. kroner. Økningen skyldes blant annet at ubrukte midler er tilbakeført fra EØS-midlenes sekretariat (FMO) relatert til avslutning av EØS-avtalene 2009-2014."

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg finner det hensiktsmessig å dele dette svaret opp i to deler:

- Hva er Norges samlede bidrag til EØS-finansieringsordningen for perioden 2009-2014 p.t., og er dette beløpet endelig eller vil det kunne komme ytterligere tilbakebetalinger?
- Hvor stor er den samlede tilbakebetaling som har skjedd, og hvilke prosjekter har det skjedd tilbakebetaling fra som følge av manglende gjennomføring?

For øvrig vil jeg innledningsvis presisere at i svaret benyttes euro, siden forpliktelsene er i euro. Jeg gjør også oppmerksom på at sekretariatet for EØS-finansieringsordningene (Financial Mechanism Office - FMO) i Brussel har den forvaltningsmessige oppfølgingen av ordningene på vegne av giverne. Videre vises til utenriksministerens svar datert 09.08.2019 til Trygve Slagsvold Vedum om EØS-finansieringsordningene.
Når det gjelder det første spørsmålet, utgjør per 13. november 2019 Norges samlede bidrag til mottakerlandene 1620,545 mill. euro for perioden 2009- 2014. Dette er imidlertid ikke endelig beløp. Det er flere land som p.t. ikke formelt har avsluttet ordningene. Vi forventer ytterligere tilbakebetalinger fra mottakerland i årene som kommer. I den forbindelse kan opplyses at EØS-finansieringsordningene for 2004-2009 ble for Hellas’ del først avsluttet i 2016 med alle formaliteter på plass.
Når det gjelder det andre spørsmålet, så har Utenriksdepartementet mottatt 25 mill. euro under den norske finansieringsordningen og 23,056 800 mill. euro under EØS-finansieringsordningen for perioden 2009- 2014. Dette utgjør til sammen 48,056 800 mill. euro, ref. Prop. 28 S (2019-2020) kap. 5309, post 29.
Ovennevnte mottatt beløp på til sammen 48,056 800 mill. euro har sammenheng med flere forhold. FMO overfører regelmessig midler til mottakerlandene på grunnlag av delårsrapporter som inkluderer påløpte utgifter og estimerte fremtidige betalinger. Den endelige avstemmingen mellom forhåndsfinansiering og endelige kostnader for programmet skjer når programmet er avsluttet.
Tilbakebetalt beløp har bl.a. sammenheng med følgende:

1. prosjekter er fullført, men at prosjektet ble gjennomført med en lavere kostnad enn budsjettert. Resterende midler er tilbakeført til FMO.
2. prosjekter er delvis fullført og at resterende midler er tilbakeført FMO.
3. planlagte prosjekter som av ulike årsaker ikke ble påbegynt, og midlene er tilbakebetalt til FMO.

Avslutningsvis vil jeg understreke at EØS-finansieringsordningene har hatt betydelig positiv effekt og resultater. Eksempelvis har i perioden 2009– 2014 nesten 2,7 millioner mennesker fått bedre tilgang til helse-, sosial-, utdannings- og rettslige tjenester gjennom midlene. Mer enn 136 000 personer i mottakerlandene har mottatt opplæring og økt sin kompetanse gjennom programmene. Opp mot 7 000 sivilsamfunnsorganisasjoner har vært aktivt involvert i bl.a. å fremme demokratiske verdier og menneskerettigheter. Mer enn 2 300 partnerskap mellom enheter (institusjoner, organisasjoner, bedrifter etc.) i mottakerland og giverlandene har styrket de bilaterale båndene mellom landene.
Giverlandene har laget en egen resultatportal med informasjon om alle prosjektene: https://data.eeagrants.org/.