Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:696 (2019-2020)

Innlevert: 14.01.2020
Sendt: 15.01.2020
Besvart: 21.01.2020 av helseminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hva gjør Norge alene og/eller i samarbeid med andre land, for å finne og lage nye antibiotika?

Begrunnelse

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Takk til representanten Wilkinson for hans engasjement for arbeidet med å sikre befolkningen tilgang til virksomme antibiotika.
Som angitt i Granavolden-plattformen vil regjeringen at Norge skal være en global pådriver for koordinert arbeid mot antibiotikaresistens. Norges innsats i arbeidet med å utvikle nye antibiotika er i stor grad knyttet til globale initiativ og gjennomføres hovedsakelig i samarbeid med andre land. Norge finansierer blant annet forskning og utvikling knyttet til antibiotika og antimikrobiell resistens gjennom deltakelse i forskningssamarbeidet Joint Programming Initiative on Antimicrobial Resistance (JPIAMR).
Norge deltar også som medlem i G20-initiativet The Global AMR R&D Hub som har som formål å bedre koordineringen av den globale forskningsinnsatsen på antimikrobiell resistens.
Norge, ved Folkehelseinstituttet, leder sammen med Frankrike en arbeidspakke om forskning og utvikling i en EU Joint Action om antimikrobiell resistens for å kartlegge muligheter for innføring av nye insentiver for antibiotikautvikling. Instituttet viderefører dette arbeidet også i koordinering med The Global AMR R&D Hub. Instituttet har i tillegg arbeidet med å utvikle slike insentivordninger gjennom det EU-finansierte forskningsprosjektet DRIVE-AB.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) publiserte i 2018 en kartlegging av norsk forskning på antimikrobiell resistens på oppdrag fra Forskningsrådet og Helse- og omsorgsdepartementet. Kartleggingen viste at norske forskningsmiljøer i 2017 totalt brukte 537 millioner kroner på forskning og utvikling innen antimikrobiell resistens. Kartleggingen viste også at det største forskningsområdet i Norge innenfor antimikrobiell resistens var behandling, herunder utvikling av nye antibiotika og antimikrobielle midler, som utgjorde om lag 180 millioner kroner i 2017.
Jeg kan forsikre representanten Wilkinson om at jeg tar arbeidet med å sikre befolkningen tilgang på virksomme antibiotika på største alvor. Vi har derfor startet opp arbeidet med en tverrsektoriell nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for perioden etter 2020.