Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1160 (2019-2020)
Innlevert: 05.03.2020
Sendt: 05.03.2020
Besvart: 27.03.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Kan statsråden redegjøre for hva regjeringen har gjort i oppfølging av anbefalingene fra Riksrevisjonen på samtlige punkter?

Begrunnelse

9. desember 2016 behandlet Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid (Dokument 3:9 (2015-2016)). Et av Riksrevisjonens hovedfunn var at det var stor variasjon i kvaliteten på oppfølgingen av ungdom som hadde avbrutt videregående opplæring, og at oppfølgingen i mange tilfeller ikke var god nok. Et fåtall av ungdommene er i tiltak som inkluderer læreplanmål og samarbeidet mellom ulike aktører om en helhetlig oppfølging av disse ungdommene fungerer ikke godt nok.
Riksrevisjonen kom med følgende anbefalinger:

- Kunnskapsdepartementet iverksetter ytterligere tiltak for å styrke systematikken i fylkeskommunenes arbeid med ungdom som har avbrutt videregående opplæring. Dette omhandler blant annet raskt å etablere kontakt med ungdommene for å unngå passivitet og komme tidlig i gang med veiledning og tiltak, få flere ungdommer i tiltak og øke bruken av oppfølgingsplaner.

- Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vurderer på hvilken måte fylkeskommunenes oppfølgingstjeneste og NAV-kontorene kan styrke samarbeidet om oppfølgingstilbudet, slik at flere ungdommer deltar i tiltak som inneholder både arbeidspraksis og læreplanmål.

- Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet stimulerer til at fylkeskommunenes oppfølgingstjeneste og NAV-kontorene forsterker sitt samarbeid med ulike kommunale/fylkeskommunale instanser (blant annet pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevernet og rusomsorgen) og helsevesenet for å sikre en helhetlig oppfølging av ungdommene. I tillegg må det være avklart hvem som har koordineringsansvaret i oppfølgingen av den enkelte ungdom når flere aktører og tjenester er involvert.

- Kunnskapsdepartementet tar initiativ til å forbedre fylkeskommunenes rapportering om kvaliteten på oppfølgingen av ungdom som har avbrutt videregående opplæring.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg er glad for spørsmålet representanten Bjørnebekk-Waagen stiller. Et hovedanliggende for mitt arbeid er at flere skal settes i stand til å fullføre videregående skole og at vi skal bli bedre til å følge opp unge som er utenfor opplæring og arbeid. Fullført videregående opplæring er i dag en forutsetning for at hver enkelt ungdom skal kunne få realisere sitt talent og forfølge sine drømmer.
Bak statistikken er det enkeltindivider. Og for et individ har gjennomføring av videregående opplæring stor innvirkning på muligheter videre, både når det gjelder arbeidsliv og høyere utdanning. Mange ungdommer får dessverre ikke god nok hjelp når de trenger det. Ungdommer som har for dårlige faglige forutsetninger fra grunnskolen til å fullføre videregående opplæring trenger tettere og bedre oppfølging. Det kan også være andre grunner utenfor skolen som kan gjøre det vanskelig for elever i kortere og lengre perioder og som kan bidra til de faller av faglig utvikling.
De siste årene har vi sett positive trender knyttet til fullføring av videregående opplæring.
Vi må kunne se på dette som en indikasjon på at arbeidet med å øke fullføringen i videregående opplæring har en effekt. Men det er fremdeles vanskelig å peke på akkurat hvilke tiltak og faktorer som fører til mindre frafall og bedre fullføring. Jeg mener vi må se på om vi kan jobbe enda mer systematisk både med elevene som går i videregående opplæring og som står i fare for å falle ut, og med ungdommene som allerede har falt ut.
Selv om fullføringen i videregående opplæring er noe bedre, er den likevel ikke god nok. Jeg mener det er særlig viktig at skolen samarbeider med andre tjenester med tiltak som kan hjelpe disse ungdommene. Dette ble også påpekt i Riksrevisjonens rapport fra 2016. Dette har Kunnskapsdepartementet tatt tak i, og jeg vil særlig framheve noen satsinger.
0–24– samarbeidets formål er å skape bedre samordnede tjenester og mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge under 24 år for at de skal kunne lykkes i skolen og gjennomføre videregående opplæring som grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet. Prosjektet har vart siden 2015 og er et samarbeid mellom KD, ASD, BLD, HOD og JD med underliggende direktorater. Gjennom samarbeidet jobbes det blant annet med å skape ett felles kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde mellom sektorene.
Videre jobbes det med samordning, tilgjengelighet og tilpasning av de statlige virkemidlene. Fra 2020 er det satt i gang en 2-årig pilot for programfinansiering av tilskuddsordninger. Hensikten er at det skal bli lettere for kommunene å søke om midler til tiltak som inkluderer flere sektorer, og som kan tilpasses lokale forhold. Gjennom samarbeidet vurderes også forslag til endringer i regelverket for økt samarbeid og bedre samordning av velferdstjenestene til barn og unge slik at de lettere kan få tilrettelagt og helhetlig hjelp.
Et styrket samarbeid mellom skole, fylkeskommunale tjenester som OT, NAV og helsetjenester kan gjøre tilbud bedre tilpasset for den enkelte ungdom, og øke kvaliteten på arbeidet. Godt tverrfaglig samarbeid handler om å se tilbudene til barn og unge i sammenheng slik at de beste tiltakene kan settes inn.
I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO varsles det at regjeringen vil sende på høring et forslag til lov- og forskriftsendringer i sektorregelverkene som skal sikre tydeligere samarbeidsplikter, bedre koordinerte tjenester og styrke samarbeidet rundt barn og unge jf. omtale ovenfor i forbindelse med 0-24-samarbeidet. Høringen vil sendes ut i løpet av våren 2020. Regjeringen peker i samme melding på at det på sikt også kan være aktuelt å foreslå et nytt lokalt støttesystem. I meldingen varsles det derfor en utredning som skal blant annet se på hvordan PP-tjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan samordnes bedre eller eventuelt slås sammen.
For å øke gjennomføringen i videregående opplæring er det også behov for nye tiltak på både nasjonalt nivå og fylkeskommunalt nivå. Med tettere oppfølging av elevene kan vi sikre at flere fullfører og består. Kunnskapsdepartementet varslet i Meld. St. 6 om Oppgaver til nye regioner, at man skal vurdere om fylkeskommunene skal få et utvidet og mer helhetlig ansvar for unge mellom 16 og 24 år. Formålet er å gi alle elever med svak grunnskolekompetanse en mer reell mulighet til å gjennomføre videregående opplæring.
Kunnskapsdepartementet er nå i gang med større oppfølgingsarbeid etter at både Lied-utvalget (NOU 2019:25 Med rett til å mestre) og opplæringslovutvalget (NOU 2019:23 Ny opplæringslov). Våren 2021 er det varslet at det vil legges frem en melding om videregående opplæring i et livslang læringsperspektiv. Arbeidet med et utvidet og helhetlig ansvar for fylkeskommunalt ansvar for alle 16 til 24 åringer og oppfølging av resultater fra Program for bedre gjennomføring vil være en del av grunnslaget for arbeidet. Det er et mål å komme frem til endringer som skal bidra til å gjøre videregående opplæring bedre tilpasset det elvene må kunne for å gå ut i arbeidsliv og videre utdanning. Det kan omfatte tiltak innenfor både inntak, organisering, struktur og innhold. Tiltak som skal kan forbedre overgangen mellom ungdomstrinn og videregående opplæring vil være aktuelt. Videre arbeides det med å legge frem et forslag til ny opplæringslov som er planlagt fremmet for Stortinget våren 2021.
Å forebygge frafall i videregående opplæring er et av de viktigste satsingsområdene for regjeringen. Riksrevisjonens anbefalinger om oppfølging av ungdom utenfor utdanning og arbeid er derfor et viktig grunnlag for oss når vi vurderer tiltak for å øke fullføringen i videregående opplæring. Samlet sett mener jeg regjeringen har lagt opp til å følge Riksrevisjonens råd om å bedre tiltakene for unge utenfor opplæring og arbeid.