Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1201 (2019-2020)
Innlevert: 09.03.2020
Sendt: 10.03.2020
Besvart: 20.03.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Torstein Tvedt Solberg (A): Hvilke konkrete planer har regjeringen for at lærere som i dag ikke oppfyller de nye kompetansekravene skal nå dette i tide og fortsatt kunne undervise skolen etter 2025?
I dag mangler hver fjerde lærer som underviser i matematikk fordypningen de trenger for å oppfylle regjeringens nye kompetansekrav, som innføres med full tyngde i 2025. For norskfaget gjelder det hver sjette lærer, og for engelsklærere gjelder det hver tredje lærer. Mange lærere, med støtte fra blant annet Utdanningforbundet og Skolenes landsforbund, mener vedtaket «avskilter» erfarne, dyktige lærere med lang fartstid i skolen.

Guri Melby: Det viktigste for å få en skole hvor elevene mestrer og lærer mer, er lærere med solid faglig kompetanse. Mange lærere har allerede tatt videreutdanning og stadig flere oppfyller nå kravene for undervisning i norsk, matematikk og engelsk. Siden skoleåret 2015/16 har antallet lærere som ikke oppfyller kompetansekravene sunket med nærmere 10 700 (omtrent 3200 for norsk, 4300 for matematikk og 3100 for engelsk. Kilde: GSI). Vi ser også fra Deltakerundersøkelsen at de lærerne som har tatt videreutdanning, er fornøyd og opplever at de har hatt et godt utbytte av utdanningen. Lærere som har tatt videreutdanning mener at de har blitt bedre til å undervise, og at elevene lærer mer.
Det er skoleeierne som har ansvaret for at lærerne har nødvendig kompetanse. Gjennom undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge høsten 2019 svarer 95 prosent av de spurte skoleeierne og -lederne at de helt eller delvis har en plan for hvordan kravet om undervisningskompetanse i grunnskolen skal innfris innen 1. august 2025. På spørsmål om hvor realistisk de mener det er at de kommer i mål med å oppfylle kompetansekravene til 2025, svarer 95 prosent av det er svært eller ganske realistisk at de kommer i mål med norsk. For matematikk svarer 94 prosent dette, mens 88 prosent svarer det samme for engelsk.
Selv om utviklingen går riktig vei og skolene gjør sitt for å nå målene, ser vi at det fortsatt er et godt stykke igjen. Vi må holde trykket oppe fram mot 2025. I år bruker vi 1,54 milliarder kroner på å gi lærere tilbud om videreutdanning. Alle som søker i fagene i norsk, matematikk og engelsk og som får søknaden godkjent av skoleeier, vil få tilbud om videreutdanning. Jeg vil følge utviklingen nøye, og vurdere om det er nødvendig å sette inn tiltak for å sikre at skoleeier oppfyller kompetansekravene innen 2025.