Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1707 (2019-2020)

Innlevert: 22.05.2020
Sendt: 25.05.2020
Besvart: 02.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hva som gjøres, og hva mer kan gjøres, for å redusere de geografiske forskjellene i andelen med innrapportert status tre måneder etter slaget (landssnitt på 77 % i 2018, men med forskjeller fra 98 % (Stavanger) til under 20 % (f.eks. Narvik på 18 %)?

Begrunnelse

Etterkontroll er viktig for slagpasienter.
Norsk hjerneslagregister registrerer hvor mange har fått etterkontroll tre måneder etter slaget.
2015: 78,9 %
2016: 74,6 %
2017: 77,1 %
2018: 77 %
Norsk hjerneslagregister kommenterer resultatene selv slik:

"Høy måloppnåelse er satt til 80 %, og 70 % er grensen for moderat måloppnåelse (…) Andel pasienter med innrapportert status ved 3 måneder var på landsbasis 77 %, og representerte dermed en moderat måloppnåelse. Det gledelige var at registrering av status ved 3 måneder nå er økende etter en nedgang i 2016, selv om det enda er stort forbedringspotensial ved en del sykehus og variasjonen enda er for stor."

Det er store geografiske variasjoner, fra Stavanger med en måloppnåelse på 98 % til for eksempel til Narvik med bare 18 %.
Nasjonal faglig retningslinjene for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefaler som hovedregel en poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten.
Etterkontrollen er svært viktig; den skal blant annet bidra å gi god videre behandling og oppfølging, og til å forebygge risikoen for nye slag. CAST-studien vi omtaler viser god effekt av etterkontroll.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten påpeker, anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag en poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder etter hjerneslaget, alternativt i samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten, spesielt der geografiske eller andre forhold gjør kontroll i spesialisthelsetjenesten vanskelig. For pasienter med lavt funksjonsnivå og stort omsorgsnivå er nytten av en poliklinisk etterkontroll usikker.
I Hjerneslagregisteret er innrapportert status tre måneder etter hjerneslaget en kvalitetsindikator. Høy måloppnåelse er angitt til 80 %. Rapporten fra 2018 viser at andelen har økt de to sist årene, og var i 2018 på 77,3 %. Men det er en viss variasjon i andelen som innrapporteres mellom de ulike helseforetakene.
Pakkeforløp hjerneslag fase 1, som inkluderer akuttfasen, ble etablert i 2018. Fase 2 gjelder for perioden etter utskrivelse fra sykehuset, hvor poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder er et av målepunktene. Arbeidet med implementeringen av fase 2 ble utsatt på grunn av situasjonen med covid-19. Helsedirektoratet opplyser om at arbeidet trolig vil starte opp i løpet av høsten 2020, og det legges opp til bred involvering og forankring i fagmiljøene og ulike ledelsesnivåer.
Jeg mener at innføringen av pakkeforløp hjerneslag fase 2 vil bidra til godt organiserte pasientforløp og et mer likeverdig tilbud til pasientene uavhengig av hvor i landet de bor. Dette gjelder både den polikliniske kontrollen, men også strukturen rundt annen oppfølging og rehabilitering.
Når det gjelder økonomiske incentiver, er ISF-ordningen i 2020 justert for å ta høyde for blant annet innsatsen til tverrfaglige team fra spesialisthelsetjenesten, hvor ambulerende hjerneslagteam er nevnt spesifikt. Korona-pandemien har vist at elektroniske kommunikasjonsløsninger kan brukes hvis det er forhold som gjør at oppmøte i spesialisthelsetjenesten blir vanskelig. Bruk av telefon- eller videokonsultasjon kan løse slike utfordringer. Sannsynligvis kan slike løsninger også bidra til å øke andelen som får tilbud om kontroll etter tre måneder, og til å minske variasjonen mellom helseforetakene.