Spørsmål

Mona Fagerås (SV): På et skriftlig spørsmål fra representanten Marit K. Strand, SP, 5/4-18 svarer daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner at han vil "sette i gang et eksternt og uavhengig forskningsoppdrag om hva som kjennetegner lærernes pedagogiske praksis overfor de minste, forventninger til barna, tilbudet barna får, organisering av skoledagen og læringsmiljøet deres". Dette etter at et samlet storting har vedtatt en evaluering av 6-årsreformen 20 år etter.
Er denne evalueringen bestilt, når vil den i så fall komme og hvis ikke, vil den noensinne komme?

Begrunnelse

Stortinget stemte enstemmig, så vidt jeg husker, for et representantforslag om en evaluering av seksårsreformen, jf. Dokument 8:149 S (2017–2018) og Innst. 317 S (2017–2018).
SV mener regjeringen ikke har oppfylt Stortingets vedtak om en egen evaluering av 6-årsreformen, på tross av at dette vil være en viktig og etterlengtet evaluering ikke bare for skolenorge, men for elever og foreldre. For SV har hele grunnlaget for reformen vært at en skulle ta det beste fra skolen og det beste fra barnehagen og smelte dette sammen til en førskolestart i 1 kl. Og at skolen skulle tilpasse seg 6-åringene.
Etter at Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress (VG 30. september 2018) og Camilla Stoltenberg: Bekymret for at guttene blir skoletapere 6. oktober.

"Guttene taper gjennom hele skoleløpet, og det starter allerede i første klasse."

I tillegg viser forskning at barna savner leken når de går fra barnehagen til skolen. Leken blir trukket fram med en egenverdi for barns læring og barna skulle lære gjennom lek da 6-årsreformen ble innført.

Svar

Guri Melby: Jeg er opptatt av at de yngste barna skal trives, lære og ha det trygt og godt på skolen. Derfor er det viktig at vi har kunnskap som gjør at vi kan legge godt til rette for dette.
I tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet for 2019 ba Kunnskapsdepartementet direktoratet om å følge opp Stortingets vedtak om evaluering av seksårsreformen.
Udir lyste ut oppdraget om å evaluere seksårsreformen første gang høsten 2019. Det kom ingen tilbud som tilfredsstilte kravene til kvalitet, og direktoratet avlyste derfor konkurransen. De lyste ut på nytt våren 2020, og OsloMet fikk tildelt oppdraget juni i år.
Evalueringen Oslo Met skal gjøre er organisert som et treårig prosjekt, med rapporteringer gjennom hele prosjektperioden. Prosjektet til OsloMet tar utgangspunkt i en helhetlig tilnærming for å belyse de yngste barnas skolehverdag. De vil undersøke hvordan de yngste barna ivaretas i skolen i dag, og hvordan praksisen er i tråd med anbefalinger fra tidligere forskning. De undersøker også i hvilken grad intensjonene i seksårsreformen er ivaretatt i dagens skole.
Jeg har lyst til å legge til at tilpasset opplæring er viktig prinsipp i norsk skole. Tilpasset opplæring skal sikre at alle elevene både har det trygt og godt på skolen, og at de får best mulig utbytte av opplæringa. Det skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til de ulike elevgruppene, innenfor fellesskapet. Det vil derfor være forskjell på skolehverdagen til en seksåring og en eldre elev.
I høst tar skolene i bruk helt nye læreplaner. I arbeidet med å utvikle de nye læreplanene la vi vekt på at de skulle legge godt til rette for de yngste barna. Læreplangruppene har blant annet brukt kunnskapsoppsummeringen om de yngste barna som Stortinget ba om. I de nye læreplanene er utforsking, lek og læring gjennom lek tydelig inne i læreplanene på de første trinnene.