Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Vil statsråden gjøre noe for å bedre mobildekningen i Innlandet?

Begrunnelse

Den 4. oktober i Stortinget tok jeg opp den mangelfulle mobildekningen i store deler av landet med daværende digitaliseringsminister. Folk og bedrifter får utfordringer når tilbudet for mobiltelefoni er for svakt. Det er distriktsministeren som egentlig skal ha ansvaret. Men politikken er mangelfull, og det er problemer med dekning som svikter, slik det har vært de siste dagene.

Svar

Linda Hofstad Helleland: Norge er et stort og langstrakt land med krevende topografi for nettutbygging, og en relativt liten befolkning som bor spredt over landet. Mobiltilbyderne har like fullt foretatt store investeringer og bygget ut robuste nett med høy tjenestekvalitet og god dekning. Det er selvsagt ikke dekning overalt der folk ferdes, men dekningen må betegnes som svært god. I internasjonale sammenligninger kommer norske mobilnett på topp som noen av det beste i verden. Vår politikk på dette området har vært en suksess. Myndighetene sørger for gode og forutsigbare rammebetingelser, og mobilselskapene investerer i infrastruktur i et konkurransemarked, der god dekning er en viktig konkurransefaktor. Om lag 99,9 prosent av norske husstander har mobildekning med 2G- og 4G-nett. Nesten ingen land vi kan sammenligne oss med kan vise til noe tilsvarende.
Mobilnettene inngår som en svært viktig del av den digitale grunnmuren som folk og næringsliv i økende grad er avhengig av. Jeg slår meg derfor ikke til ro med status quo, men arbeider for at de norske nettene skal få enda bedre dekning. Forvaltningen av frekvensressursene er et viktig virkemiddel i denne forbindelse. Senest ved fjorårets mobilfrekvensauksjon tok mobiltilbydere på seg forpliktelser om å sørge for full dekning langs jernbanestrekninger samt europeveinettet og kystveien fra Mo i Rana til Bodø. Når vi deler ut flere frekvensressurser, vil jeg fortsette å vurdere bruk av hensiktsmessige utbyggingsforpliktelser eller dekningskrav.
Det er ikke grunnlag for kommersiell utbygging overalt i Norge. Derfor bruker også staten midler på teknologinøytrale stønadsordninger for å bidra til økt dekning og forbedret tjeneste-tilgang, der dette er mest påkrevet. I 2020 er det bevilget rekordhøye 406 millioner kroner i bredbåndstilskudd over statsbudsjettet. Nivået på disse tilskuddene har økt under denne regjeringen. Midlene tilfaller fylkeskommunene ut fra en fordelingsnøkkel, som gir en større andel til fylkeskommunene som trenger midlene mest. Støtteordningen kan benyttes til utbygging av både faste og trådløse nett. Midlene kan også bidra til å styrke mobilnettene i spredtbygde strøk, gitt at utbyggingen samtidig tilfredsstiller de krav ordningen stiller til bredbåndsleveranse. Jeg vil også vise til at det i mange tilfeller der det identifiseres lokale udekkede behov, eksempelvis på steder folk ferdes, men få eller ingen bor, også tas gode, lokale initiativer til samarbeid mellom kommunale myndigheter og tilbydere. Det etableres spleiselag som skaper grunnlag for at det likevel foretas investeringer og etableres mobilinfrastruktur.
Til utfallet i Elevrumstraktene onsdag i forrige uke vil jeg kort bemerke at dette ble forårsaket av en feil som oppstod i Telenors nett i forbindelse med en programvareoppdatering. Denne ble iverksatt tidlig om morgenen og viste seg å få uforutsette konsekvenser for taletjenesten i 4G-nettet. Folk opplevde svært dårlig kvalitet på samtaler som involverte noen som befant seg i Elverum. Tilbyderen tok affære og løste problemet ved å tilbakestille programvaren til tidligere versjon.
Jeg vil understreke at vi aldri fullt ut kan gardere oss mot feil av denne typen eller utfall som skyldes skader på infrastruktur på grunn av uvær og naturhendelser. Men jeg jobber for at norske mobil- og bredbåndsnett skal bli enda mer robuste. Vi stiller krav om at tilbyderne har gode rutiner for gjennomføring av vedlikehold i nett. Vi gjennomfører tiltak for å etablere flere alternative føringsveier i den sentrale transportnettinfrastrukturen. Vi styrker mobilnettene i kommunene gjennom programmet for forsterket ekom. Dette innebærer at et utvalgt område i en kommune får en mobilinfrastruktur med doble føringsveier og nødstrømløsninger som sikrer drift i 72 timer, dersom den regulære strømforsyningen svikter. Områder som er utsatt for utfall, særlig på grunn av værforhold, er prioritert. Vi har satt av 179 mill. kr. i årets budsjett for å gjennomføre prosjekter i 21 kommuner i indre Agder og Finnmark, og 62 kommuner er nå omfattet av programmet.