Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil helseministeren sikre en oppfølging av regelverket som bedre ivaretar tungt rusavhengige pasienters rett til individuell behandling og brukermedvirkning i primærhelsetjenesten, samtidig som fastleger med verdifull spesialkompetanse på disse pasientene trygt kan fortsette å yte denne hjelpen på en forsvarlig og omsorgsfull måte til det beste for pasienten?

Begrunnelse

=Oslo kan 20.august fortelle om fortvilte rusavhengige som har mistet fastlegen sin. Ut fra artikkelen har dette skjedd fordi fastleger med mange tungt rusavhengige pasienter gjerne skriver ut mer A- og B-preparater. Dette gjøres som et ledd i å sikre at også disse pasientene skal få en best mulig individuell behandling, slik det har krav på, noe som igjen bidrar til at de kan fungere så godt som mulig i hverdagen sin.
Når Helsetilsynet gjør sine vurderinger av disse fastlegene og deres bruk av forskrivningsretten, er det derfor avgjørende at de har god kompetanse og mulighet for bruk av godt faglig skjønn i spørsmålet om hvordan man sørger for best mulig individuell oppfølging av tyngre rusavhengige pasienter.
Alternativet til oppfølging fra en fastlege med stor erfaring og god kompetanse på medisinering av tungt rusavhengige pasienter, kan være at disse pasientene i større grad må ty til gatedop og egenmedisinering, noe som både gir fare for helseskader hos den enkelte og samtidig innebærer større utfordringer for samfunnet.

Svar

Bent Høie: Representanten Mørland stiller spørsmål om hvordan jeg vil sikre en regelverksoppfølging som bedre ivaretar rusavhengige pasienters rett til individuell behandling og brukermedvirkning i primærhelsetjenesten, samtidig som fastleger kan fortsette å yte forsvarlig helsehjelp til det beste for pasienten.
Kommunens plikter til å sørge for et godt og forsvarlig helse- og omsorgstilbud til sine innbyggere er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, mens pasienter og brukeres rettigheter er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 en plikt til å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I loven presiseres det at kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med psykisk sykdom, rusmiddelproblem og sosiale problemer.
For fastleger er dette ansvaret presisert i fastlegeforskriften § 10 hvor det fremgår at fast-legens listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift. Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 en plikt til å sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av det samlede helse- og omsorgstilbudet. Herunder skal virksomhetene som yter helse- og omsorgstjenester etablere systemer for innhenting av pasienter og brukeres erfaringer og synspunkter. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med brukerorganisasjoner og med frivillige organisasjoner. Det kan være samarbeid både om forebyggende arbeid, men også arbeid rettet mot individer eller grupper.
Pasienter og brukere har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Omfang og nivå på hjelpen skal vurderes konkret hvor det avgjørende må være den hjelpetrengendes behov ut fra en helse- og sosialfaglig vurdering. Rett til medvirkning og informasjon er grunnleggende pasient- og brukerrettigheter. Pasient eller bruker har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har videre blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. For å styrke mulighetene for medvirkning og bedret samhandling mellom pasient og helsepersonell er det i helse- og omsorgstjenesteloven kap. 7 om individuell plan, koordinator og koordinerende enhet (§§ 7-1 til 7-3) gitt bestemmelser om at kommunen skal tilby pasienter med behov for koordinerte og langvarige tjenester tilbud om individuell plan og koordinator. Pasienten og brukerens rett til individuell plan er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.
Vi har innført rett til fritt behandlingsvalg. Pasienten har etter pasient- og brukerrettigsloven § 2-2 rett til å velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet en eventuell henvisning skal vurderes. Bestemmelsen regulerer nå både pasientenes rett til å velge hvor henvisningen skal sendes og hvor helsehjelpen skal finne sted. Retten til å velge gjelder alle pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten, og gjelder i utgangspunktet hele landet. Et vilkår for valgretten er at virksomheten som velges kan gi pasienten det tilbudet som pasienten har behov for.
Jeg mener at dette regelverket rommer det som skal til for at kommunens helse- og omsorgstjeneste, herunder fastleger, kan og skal ivareta pasienters rett til individuell behandling og brukermedvirkning, samtidig som fastleger med verdifull kompetanse trygt kan fortsette å yte helsehjelpen på en forsvarlig og omsorgsfull måte.
Fylkesmennene og Statens helsetilsyn fører tilsyn med om regelverket er fulgt. Tilsynssak kan opprettes for eksempel på bakgrunn av bekymringsmelding om helsepersonells rekvirering fra blant annet apotek, politi, helsepersonell, pasient eller pårørende. Tilsynet vurderer om det i den enkelte sak foreligger forsvarlig rekvirering av for eksempel vanedannende legemidler, jf. helsepersonelloven § 4. Det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle hvor det tas utgangspunkt i gjeldende retningslinjer og veiledere, anbefalinger og hva som for øvrig anses som god praksis. I noen tilfeller ser en dessverre at mengden forskrevne legemidler skaper betydelig fare for overdosering og livstruende skader og ikke er i tråd med det som er individuell oppfølging og godt faglig skjønn. I en slik sak vil tilsynet kunne vedta en administrativ reaksjon.
Det er av stor betydning å finne balansen mellom hvordan innfri individuelle rettigheter og hensynet til hvordan yte en god og forsvarlig helse- og omsorgstjeneste innenfor gitte rammer. Som representanten formodentlig kjenner til har Norge et høyt antall overdoser. De siste års utvikling viser at stadig flere dør av andre opioider enn heroin. Siden 2009 har det vært betydelige endringer i overdosedødsfallene når det gjelder hvilke opioider som tar liv i Norge. Mens andelen som dør etter heroininntak nær er halvert, er andelen som dør etter inntak av sterke smertestillende opioidholdige legemidler bortimot fordoblet. I løpet av forrige strategiperiode ble viktige kunnskapshull avdekket både knyttet til nye brukergrupper og nye brukermønstre. Andelen overdosedødsfall som skyldes heroininntak er siden 2010 nær halvert, mens andelen som dør etter inntak av sterke smertestillende opioidholdige legemidler og metadon er økt betraktelig. Disse endringene har vi ikke gode forklaringer på. Samtidig er andelen som fikk forskrevet sterke smertestillende legemidler økende; antallet personer som fikk forskrevet oksykodon minst en gang, økte fra rundt 9000 i 2005 til over 56 000 personer i 2017. Det er et stort behov for ny kunnskap om hvorvidt det er en sammenheng mellom forskrivning av opioidholdige legemidler og endringene i overdosebildet. Det er en bekymringsfull utvikling jeg har funnet det riktig å adressere og jeg er glad for at forskningsmiljøene har foreslått nye kunnskapsinnhentinger som kan bidra til å gi svar på dette. Dette følges opp i regjeringens nye nasjonale overdosestrategi for perioden 2019-2022.
Det er viktig at allmennleger har god og oppdatert kunnskap om bruk av opioider og andre vanedannende legemidler. Siden 2015 har Relis, de regionale legemiddelinformasjons-sentrene, gjennomført kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp). I Kupp tilbys allmennleger en faglig oppdatering om et terapiområde i en-til-en møter på legens kontor. Hensikten er å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen. I 2019-2020 mottok om lag 1000 fastleger Kupp-visitter om bruk av opioider.
Helsedirektoratet har nå på høring en revidert nasjonal veileder for vanedannende legemidler. Hensikten med veilederen er å bidra til forsvarlig ordinering av vanedannende legemidler på resept, samt forebygge risikofylt bruk, skadelig bruk eller avhengighet som følge av medisinsk behandling.
Det er viktig å opprettholde ansvarsfordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialist-helsetjenesten. Tungt rusavhengige som trenger større doser enn hva fastleger vurderer som faglig riktig og forsvarlig å rekvirere, bør henvises til behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Norge har et godt utbygd tilbud for målgruppen med muligheter om avrusing, behandling og oppfølging med og uten medikamenter. Både i pakkeforløpene og etter bestemmelsene i Helse- og omsorgstjenesteloven er ansvarsfordelingen tydelig og muliggjør et bredt samarbeid mellom nivåene, til de beste for den enkelte pasient.
Samlet sett er min vurdering at regelverket muliggjør at pasienters rett til individuell behandling og brukermedvirkning i primærhelsetjenesten ivaretas og at fastlegen skal være en aktiv medspiller innenfor nødvendige rammer for å yte helse- og omsorgstjenester.