Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Flere Nav-brukere nektes dekning av sakskostnader under henvisning til «kontrollunntaket» i forvaltningsloven § 36. Statsråden har tidligere uttalt at denne endringen har skjedd uten instruks, og uten lov-, forskrifts- ellers rundskrivendringer som kan forklare innstrammingen.
Mener statsråden at det har skjedd en innstramming av praksis, og hva vil statsråden i så fall gjøre med denne innstrammingen?

Begrunnelse

Viser til svar på spørsmål fra SVs stortingsrepresentant Eirik Faret Sakariassen i Dokument nr. 15:1178 (2019-2020) om praksisendringen i Nav når det gjelder «kontrollunntaket» i fvlt. § 36. Praksisendringen innebærer at flere ikke får tilkjent dekning for kostnader når et vedtak blir endret til gunst for brukeren.
Viser også til sak på AAP-aksjonens hjemmeside og artikkel her datert 30.08.2020 om Navs bruk av «Kontrollunntaket». I saken fremholdes det at det særlig siden 2019 har vært en endring av praksis i «kontrollunntaket» i forvaltningsloven § 36. Innstrammingen rammer brukere som vinner frem med klagesaker mot Nav, men som har pådratt seg saksomkostninger som følge av klageprosessen, og som kreves refundert av Nav.

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Representanten stiller spørsmål vedrørende Arbeids- og velferdsetatens praktisering av dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. Jeg fikk, som representanten viser til i sin begrunnelse, tilsvarende spørsmål fra representanten Sakariassen (nr. 1178/2020) i mars. Jeg tillater meg å vise til svaret jeg ga den gang hva gjelder etatens arbeid med dette saksområdet.
Som jeg redegjorde for i svaret nevnt over, har etaten ikke endret sine retningslinjer på dette området. Etaten praktiserer dette i tråd med Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv, som for øvrig heller ikke er endret særlig de senere år.
Jeg har på ny vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å undersøke om etaten har gjort noen endringer siden mitt svar til Stortinget i mars. Jeg har fått bekreftet at det ikke er gjort noen endringer i rundskriv eller andre retningslinjer som begrunner en praksisendring.
Som jeg viste til i mitt tidligere svar, ble behandlingen av denne sakstypen sentralisert til to avdelinger i 2019, noe som kan ha ført til flere avslag. Begrunnelsen for sentraliseringen var utelukkende å sikre en likere behandling av sakstypen.
Representanten viser til at jeg tidligere har uttalt at endringen har skjedd uten instruks, og uten lov- eller forskriftsendringer. Jeg presiserer altså at det faktisk ikke er gjort noen endringer i regelverket som begrunner en endret praksis, noe jeg redegjorde for i mitt svar til representanten Sakariassen i mars.