Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Kan statsråden være mer presis på tidslinjene for den pågående saksbehandlingen om når sensorteknologi for personer med type 2 diabetes som bruker hurtigvirkende insulin skal vurderes inkludert i folketrygden?

Begrunnelse

Jeg takker for svar på spørsmål om diabetes 2 pasienter og bruk av ny teknologi. Det virker som at prosessen her tar uforholdsmessig lang tid i forhold til arbeidet som skal gjøres:
Det vises til svar fra statsråden 25.06.2018, der det fremgår at utredningen det vises til ble bestilt i juni 2018.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=72782
Nå i september 2020 skriver statsråden at målet er «å sende forslag til forskriftsendringer på høring i løpet av 2021». Dette vil si at arbeidet med å fastsette kriterier så langt har tatt over to år.
Bruk av sensorteknologi hos personer med type 2 diabetes som behandles med hurtigvirkende insulin er vist å redusere langtidsblodsukker og sykefravær i andre land som har refusjon. I og med at ovenfornevnte vurdering tar tid: Representanten legger til grunn at statsråden ønsker at nåværende finansieringsordning ikke skal være en terskel for eller forhindre den aktuelle pasientpopulasjonen i tilgang til nødvendig helsehjelp, slik at aktuelle pasienter med behov for sensorteknologi og som vanligvis behandles i allmennlegetjenesten kan henvises til spesialisthelsetjenesten for en vurdering for sensorteknologi. Her bør Statsråden passe på at vi ikke bruker mer tid enn nødvendig.

Svar

Bent Høie: Som beskrevet i mitt svar på spørsmål nr. 2428 til skriftlig besvarelse fra representanten Liadal har Helsedirektoratet utredet et bedre system for fordeling av finansieringsansvar av medisinsk utstyr, samt mulige endringer i regelverket for folketrygdens finansering av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler etter blåreseptforskriften §§ 5 og 6.
Jeg vil presisere at forskriftsarbeidet innebærer en større gjennomgang av hele blåreseptordningen for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler, og andre tilgrensende finansieringsordninger. Selv om også utstyr og forbruksmateriell ved diabetes er omfattet av dette, er hovedformålet med arbeidet å se på hele ordningen under ett.
Målet med arbeidet er et regelverk som sikrer at brukernes rettigheter er i tråd med gjeldende politiske føringer og behandlingspraksis, som sikrer likebehandling og som er
transparent og forutsigbart for alle aktører, samtidig som myndighetene skal ha mulighet for aktiv styring og nødvendig kostnadskontroll.
Departementet har som mål å sende forslag til forskriftsendringer på høring i løpet av 2021.