Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Hvordan sikrer statsråden vern av de ulike sauerasene i Norge?

Begrunnelse

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Jeg er glad for at de 6 bevaringsverdige sauerasene som i dag regnes som truet, har økt i antall de siste årene.
Bevaringsverdige saueraser har kjøtt med spesielle kvaliteter og tilfører lokalsamfunnet kulturhistoriske verdier. Rasene kan også komme til å bli viktige for fremtidig husdyravl. I dag vet vi ikke nøyaktig hvilke genetiske ressurser som kan være nyttige i framtida. Det gjør det viktig å ha flere ulike raser med et visst antall dyr.
Avtalepartene i jordbruksforhandlingene prioriterer å gi et ekstra produksjonstilskudd per avlsdyr av truede bevaringsverdige saueraser, dette har vært med å bidra til denne positive utviklingen. I 2019 fikk 1106 besetninger og totalt 21 833 søyer tildelt dette ekstra produksjonstilskuddet i tillegg til ordinært produksjonstilskudd.
I jordbruksoppgjøret gis det også støtte til avlsarbeid. Norsk sau og geit (NSG) sørger for tilgang til godt avlsmateriale av bevaringsverdige saueraser med sikte på å unngå rask innavlsøkning. Raselagene for bevaringsverdige sau har også en viktig rolle som nettverk- og interesseorganisasjoner for de enkelte sauerasene. Disse og andre aktuelle aktører mottar tilskudd til drift og aktiviteter rettet mot de bevaringsverdige sauerasene over tilskuddsordningen Tilskudd til genressurstiltak – husdyr, planter og skogstrær.
Å styrke økt bruk og næringsutvikling basert på bevaringsverdige genressurser blir i tillegg lagt vekt på i departementets arbeid med å sikre det genetiske mangfoldet.
I 2019 fastsatte Landbruks- og matdepartementet en ny strategi for bevaring og bærekraftig bruk av genressurser: Forråd av gener – muligheter og beredskap for framtidens landbruk. Som en oppfølging av denne strategien arbeides det med å gjennomgå bevaringsarbeidet og utvikle tiltaksplaner. Arbeidet er planlagt ferdigstilt våren 2021.