Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hvorfor benytter ikke Helseforetakene seg av ledig kapasitet, og hvor mye av ekstrabevilgningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er brukt til å kjøpe tjenester av private?

Begrunnelse

I revidert nasjonalbudsjett fikk FrP gjennomslag for at 600 millioner kroner ekstra skulle fordeles til helseforetakene for å ta igjen helsekøene som har oppstått på grunn av koronaviruset, blant annet gjennom kjøp av private tjenester. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger forsøkt å få oppdaterte tall fra regjeringen på hvor mange som står i helsekø i Norge. Dette får vi nå ikke svar på fra regjeringen.
På vårparten fikk vi informasjon om at flere hundretusen pasienter venter på helsehjelp, mange flere som følge av koronapandemien. Spørsmålsstiller er svært bekymret for at man nå skaper tidenes etterslep i helsesektoren, som vil være vanskelig å ta igjen hvis man ikke handler snarlig.
Flere private aktører har gjennom pandemien vært tydelig på at de ønsker og har kapasitet til å bidra for å holde helsekøene nede, noe også regjeringen har vært positiv til. Likevel uttaler nå Aleris at det er ledig kapasitet hos private aktører som ikke benyttes. Det er alvorlig, særlig for de menneskene som nå opplever å stå i helsekø samtidig som det er ledig kapasitet hos private aktører.

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med representanten i at den samlede kapasiteten i spesialisthelsetjenesten må utnyttes best mulig for å redusere ventetider som har oppstått i forbindelse med pandemien.
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene den 17. april 2020 ba jeg helseregionene om å utnytte kapasiteten hos private avtalespesialister, private med avtale med de regionale helseforetakene og private som har godkjenning gjennom fritt behandlingsvalg-ordningen så langt det er hensiktsmessig, som et ledd i å starte opptrapping til mer normal drift i helseforetakene.
Som representanten viser til, ble basisbevilgningene til de regionale helseforetakene økt med 600 mill. kroner med formål å redusere helsekøene og etterslep som har oppstått som følge av Covid-19 i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019-2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Prop. 127 S (2019-2020) Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet. Dette kom i tillegg til regjeringens forslag om å styrke sykehusøkonomien med 6 mrd. kroner.
De regionale helseforetakene er rammefinansierte. Det betyr at det ikke er mulig å konkret skille bruken av tilleggsbevilgningen på 600 mill. kroner fra rammen for øvrig. Jeg kan imidlertid redegjøre mer generelt for hvordan de regionale helseforetakene har fulgt opp styringskravet fra april om å utnytte kapasiteten hos private leverandører. Redegjørelsen baseres på innspill departementet har innhentet fra de regionale helseforetakene.
Helse Nord RHF viser til at de har anmodet sine helseforetak om å bruke ledig kapasitet hos private leverandører innen fagområdene med flest ventende og fristbrudd. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF er det for eksempel avtalt leie av private operasjonsstuer for operasjoner innen flere fagområder, der personell fra universitetssykehuset står for behandlingen. Gevinsten er at operasjonsteamet på denne måten får gjennomført flere operasjoner per dag enn hva de får til i sykehuset. Det regionale helseforetaket peker på at de likevel har ledig kapasitet innenfor nåværende avtaler og opsjoner på økt kjøp. Helse Nord RHF oppgir at de derfor vil vurdere større grad av overføring av pasienter til private avtaleparter, herunder økte kjøp også utenfor regionen.
Helse Midt-Norge RHF viser til at de har hatt møter med sine private leverandører av kirurgiske og medisinske spesialisthelsetjenester, blant annet om deres rolle i å behandle pasienter på ventelister som en følge av redusert aktivitet i vår og tidlig sommer grunnet Covid-19. Ifølge det regionale helseforetaket har aktiviteten for samtlige av leverandørene tatt seg opp til normalt nivå etter sommeren for pasienter som henvises direkte fra fastleger og andre med henvisningsrett innenfor rammen av eksisterende leveranseavtaler. Helse Midt-Norge RHF viser til at to av helseforetakene i regionen har benyttet seg av ledig kapasitet fra private utover dette for å håndtere kapasitetsutfordringer som følge av Covid-19.
Helse Vest RHF viser til at de i perioden fra mars 2020 har hatt tett kontakt med de private aktørene for å sikre at kapasiteten blir utnyttet. Det blir løpende vurdert om økte kjøp fra private kan avhjelpe kapasitetsutfordringer i helseforetakene. Dette har for noen fagområder resultert i at de har benyttet seg av opsjoner i eksisterende avtaler. Helse Vest RHF vurderer også fortløpende utvidede eller nye kjøp, men foreløpig er dette ikke gjennomført. Det er også til vurdering løsninger som innebærer leie av lokaler/personell hos private sykehus og hvor helseforetakets egne kirurger forestår de kirurgiske inngrepene.
Helse Sør-Øst RHF viser til at de har avtale med flere private avtaleparter og bruk av disse avtalene er tatt opp i oppfølgingsmøtene med helseforetakene knyttet til arbeidet med å ta igjen aktivitet. Videre er det i oppfølgingsmøtene vektlagt at fristbrudd skal meldes til Helfo, slik at alternative tilbud, f.eks. hos private, kan finnes til pasientene.
Redegjørelsene fra de regionale helseforetakene viser etter min vurdering at det er økt oppmerksomhet knyttet til bruk av private aktører for å øke aktivitet og redusere ventetidene som har oppstått i forbindelse med pandemien. Tilbakemeldingene kan samtidig tyde på at det er potensial for å utnytte denne kapasiteten enda bedre. Departementet vil ta opp styringskravet om å utnytte kapasiteten hos private aktører med de regionale helseforetakene i oppfølgingsmøter i november.
Avslutningsvis viser jeg til at representanten mener at Fremskrittspartiet ikke har fått svar fra regjeringen på spørsmål om hvor mange som står i helsekø. Jeg har svart på dette flere ganger, senest på spørsmål fra Fremskrittspartiet til budsjettforslaget til regjeringen. De ferskeste tallene, som viser status per utgangen av september, viser at det var om lag 219 000 pasienter som ventet på oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Det er en økning på om lag 7 000 sammenliknet med samme tidspunkt i 2019. Disse tallene publiseres månedlig på Helsedirektoratets nettsider, se https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/statistikk-fra-npr/ventetider-og-pasientrettigheter.