Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:749 (2020-2021)

Innlevert: 14.12.2020
Sendt: 14.12.2020
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 21.12.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Det går fram av eit oppslag i Frifagbevelse.no den 27.11.20 at Statnett ikkje vil nytte Wizz Air.
Har Statnett ein høgare standard for krav til faglege rettar i selskap dei kjøper tenester av, enn resten av staten, eller vil statsministeren oppmode andre deler av staten og statlege selskap til å ta same standpunkt som Statnett?

Begrunnelse

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Kravene som Statnett stiller i sine etiske retningslinjer bygger på grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Disse rettighetene anses som en sentral del av grunnleggende menneskerettigheter i arbeidsforhold, og ivaretakelse av disse rettighetene betegnes ofte som kjernen i begrepet sosialt ansvar i offentlige anskaffelser. Jeg synes derfor det er positivt at Statnett har utarbeidet etiske retningslinjer for sine anskaffelser som tar hensyn til disse rettighetene, og som kan bidra til ryddige arbeidsforhold i selskapene som de inngår kontrakter med.
Anskaffelsesloven § 5 pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Slike menneskerettigheter er for eksempel nedfelt i FNs verdenserklæring fra 1948, FNs to konvensjoner fra 1966 om henholdsvis sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Jeg oppfordrer derfor offentlige oppdragsgivere til å utarbeide rutiner for å fremme sosialt ansvar i sine anskaffelser, dersom de ikke allerede har gjort det.
Oppdragsgivers rutiner må også reflekteres i de enkelte anskaffelsene som gjennomføres. Ivaretakelse av samfunnshensyn kan ivaretas på ulike måter og på ulike stadier av anskaffelsesprosessen, så lenge lovens grunnleggende prinsipper og mer detaljert regulering i forskrift respekteres. Kravene eller kriteriene som stilles, må ha tilknytning til leveransen. Det innebærer at oppdragsgiver ikke kan stille krav til arbeidsforholdene hos leverandøren generelt, men må begrense seg til å stille krav til fremstillingen av varene eller utførelsen av tjenestene som kontrakten gjelder. Hvilke og hvor strenge krav oppdragsgiver kan stille i offentlige anskaffelser, og hvordan kravene kan stilles, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og vil blant annet avhenge av anskaffelsens art, omfang, verdi og kompleksitet. Vurderingen av om en leverandør oppfyller oppdragsgivers krav, må gjøres i forbindelse med den konkrete anskaffelsen, og ikke gjennom en generell boikott.
I praksis benyttes ofte kontraktsvilkår for å stille krav om overholdelse av menneskerettigheter og andre samfunnshensyn. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har i samarbeid med Etisk Handel utarbeidet kontraktsvilkår for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden som kan benyttes av offentlige innkjøpere. Vilkårene omfatter krav om overholdelse av ILOs kjernekonvensjoner om retten til å være fagorganisert og retten til kollektive forhandlinger. DFØ gir også veiledning på www.anskaffelser.no om å ta sosialt ansvar i offentlige anskaffelser og å utarbeide egnede rutiner for fremme grunnleggende menneskerettigheter i offentlige anskaffelser.
Regjeringen mener at offentlige oppdragsgivers innkjøpspraksis er et egnet virkemiddel for å fremme leverandører som ivaretar krav til sosialt ansvar. I stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser som ble lagt frem våren 2019 ble det lagt frem en rekke tiltak fra regjeringens side som skal bidra til bedre ivaretakelse av samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Blant annet skal det utarbeides veiledning til offentlige oppdragsgivere som ønsker å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet enn anskaffelsesregelverket krever. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet skal revideres og planlegges lagt frem i februar 2021. I strategien legges det vekt på å videreutvikle tiltak for å fremme seriøse leverandører i offentlige anskaffelser.
På denne bakgrunn oppfordrer jeg offentlige oppdragsgivere til å utarbeide rutiner for å fremme sosialt ansvar i sine anskaffelser, dersom de ikke allerede har gjort det.