Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Stonglandshalvøya er i dag fredet for reinbeite etter forskrift. Samtidig det finnes ingen fysiske hindringer som stopper rein fra å trekke inn på halvøya f.o.m november og ut juni. Dette skaper unødvendig konflikt mellom reindriftsutøvere og grunneiere. På grunn av samers stilling i det norske samfunn fører dette ofte til sjikane og trusler.
Hva har vært gjort av regionale myndigheter for å holde konfliktnivået nede, og er statsråden tilfreds med dagens situasjon?

Begrunnelse

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Konflikten mellom reindrift og jordbruk på Stonglandshalvøya har en lang historie. Området har vært fredet for reinbeiting siden 1910. I gjeldende forskrift om fredning er Landbruksdirektoratet gitt hjemmel til å gi dispensasjon fra fredningsbestemmelsen. Denne hjemmelen er benyttet i vintre med vanskelige beiteforhold, og ble senest brukt som et tiltak for å redusere konsekvensene av beitekrisen vinteren og våren 2020.
Det er nedlagt et betydelig arbeid fra offentlige myndigheter de siste 40 årene for å søke å finne langsiktige løsninger på konflikten mellom reindriftsnæringen og landbruksnæringen. Fredningen er blitt vurdert med jevne mellomrom, og det er også forsøkt konkrete tiltak for å løse konflikten. På 1990-tallet ble det oppført gjerde over Stonglandseidet, men det viste seg at det ikke var tilstrekkelig for å bilegge konflikten.
Det har vært gitt tilskudd over ordningen konfliktforebyggende tiltak. Videre har regionale myndigheter gjort forsøk på å etablere dialog mellom reindriften og jordbrukerne, samt utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale. Det har imidlertid ikke vært mulig å få på plass en slik avtale.
Landbruksdirektoratet ba i juni 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark om å følge opp situasjonen på Stonglandshalvøya etter reindriftslovens bestemmelser. Direktoratet oppfordret samtidig Fylkesmannen til å vurdere mulige langvarige løsninger på Stonglandshalvøya.
Jeg er naturligvis ikke tilfreds med situasjonen på Stonglandshalvøya. Denne type konflikter er krevende å håndtere. Jeg legger til grunn at fylkesmannen bidrar til å forsøke å finne løsninger.
Jeg vil fortsatt ha dialog med Fylkesmannen i Troms og Finnmark i tiden framover om hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere konfliktnivået.