Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Hvilken konsekvens vil et eventuelt vedtak om en nasjonal hørselsplan få for arbeidet med å følge opp de foreslåtte tiltakene i Helsedirektoratets utredning?

Begrunnelse

I sitt svar til helse- og omsorgskomiteen 20.september 2020, i forbindelse med behandlingen av dok8:133 om en nasjonal hørselsplan, advarer helse- omsorgsministeren mot å bruke tid og ressurser på å lage en nasjonal hørselsplan. Statsråden anbefaler heller å prioritere oppfølging av tiltakene som er foreslått i Helsedirektoratets utredning fra juni 2020.

Svar

Bent Høie: En nasjonal hørselsplan vil være et omfattende arbeid. Vedtak om å starte arbeidet med en nasjonal hørselsplan kan gi redusert kapasitet til å følge opp de foreslåtte tiltakene i Helsedirektoratets utredning.
Grunnen til dette er at de samme fagpersonene med kompetanse på hørselsområdet i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil arbeide både med tiltakene og hørselsplanen.
Helsedirektoratet vil i begge arbeider måtte støtte seg på faglig kompetanse i sykehusene og andre deler av helse- og omsorgstjenesten, og benytte brukerkompetansen i brukerorganisasjonene.
Ressurssituasjonen i helsetjenestene og i forvaltningen, med stor arbeidsbelastning på mange medarbeidere, er bakgrunnen for at jeg ikke støtter forslaget om en nasjonal hørselsplan, og for at jeg i mitt brev til komiteen sa at fremfor å bruke tid og ressurser på å lage en nasjonal hørselsplan, vil jeg prioritere å følge opp aktuelle tiltak i Helsedirektoratets utredning.