Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å klargjøre at fylkeskommunene ikke skal være en overkommune overfor lokaldemokratiet?

Begrunnelse

BA har 12. februar en sak om illustrerer godt hvor komplisert systemet er for folk flest. Her er saken at lokalpolitikerne i Bergen er for saken til gårdbrukeren som ønsker å utvikle gården, mens fylkeskommunen blander seg inn. Stadig oftere opplever lokalpolitikere at fylkeskommunene opptrer som overkommuner noe de i regionreformen stortinget har vært tydelig på at de ikke skal være. Både der og i kommunereformen har intensjonen vært at kommunene skal være planmyndighet.

Svar

Nikolai Astrup: På generelt grunnlag vil jeg vise til at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige forvaltningsnivåer med egen folkevalgt ledelse. De er formelt likestilte forvaltningsnivåer, og de er ikke en del av den hierarkiske oppbygde statsforvaltningen. Kommuner og fylkeskommuner er altså ikke direkte underlagt noen andre organer, og de har et lokalt selvstyre. Dette er også tydelig lovfestet i kommuneloven § 2-1, der det slås fast at Norge er inndelt i kommuner og fylkeskommuner med egen folkevalgt ledelse. Det fremgår videre av bestemmelsen at hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt, og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunene og fylkeskommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Begrensninger i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret må ha hjemmel i lov.
Det er i første rekke kommunen selv som setter rammer for bruken av arealer gjennom arealplanlegging. Ved endring av arealbruk er det likevel flere interesser som må ivaretas og samordnes. For eksempel hensynet til trafikksikkerhet, slik tilfellet er for den omtalte saken fra Bergen kommune. Når ulike interesser er samordnet og en arealplan er vedtatt, er planen juridisk bindende. På fylkesveger er fylkeskommunen klage- og innsigelsesmyndighet. Dette gir forutsigbarhet, og det forenkler videre prosess. For å ivareta ulike hensyn, er det viktig at ny arealbruk i størst mulig grad avklares gjennom planlegging, og ikke gjennom dispensasjoner. Dispensasjon fra bindende arealplaner er ment som en unntaksregel.