Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Vil ministeren vurdere å følge opp tiltakene ANSA foreslår for skolepengestøtte?

Begrunnelse

Ønsker å formidle en studenthistorie til ministeren for høyere utdanning.
Studenten studerer på New York University og betaler skolepenger utover Lånekassen sin maksgrense på 315.589 kroner med maksimalt stipend og lån i tillegg til utvidet stipend grunnet kvaliteten på studiet. Hun fikk derfor et vedtak om skolepengestøtte på 315.589 kr gitt kronekursen 1. april, og betaler resten ut av egen lomme. Grunnet svingninger i kronekursen har dette beløpet blitt nedjustert til 278.268 kroner, selv om skolepengebeløpet fortsatt er over maksbeløpet.
Lånekassen sine forskrifter del 3 kapittel 11 §91 står det at utbetalingssummen til studenten valutajusteres dersom den norske kronen har hatt en svingning på mer enn 1 % fra kursen 1. april til utbetalingsdatoen. I Lånekassen sine merknader poengteres det at:
«Søkere som betaler mer skolepenger enn maksimalsatsen og som har fått innvilget maksimal skolepengestøtte, kan få redusert skolepengestøtten til et beløp som er mindre enn maksimalsatsen på grunn av negativ valutajustering.»
Da vil i praksis det endelige studiestøttebeløpet bestemmes av endringen i kronekursen fra 1.
april til utbetalingstidspunktet, og dette vil potensielt gjøre maksbeløpet til utbetaling av skolepenger lavere avhengig av tilfeldigheter for enkeltstudenten.

Forslag til tiltak 1:
ANSA mener dette kan rettes opp på en treffsikker måte ved å si at utbetalingssummen alltid skal være minst maksbeløpet dersom skolepengene fortsatt er over maksbeløpet. Dette vil sørge for at en styrkning av den norske kronekursen ikke vil føre til lavere skolepengestøtte enn maksbeløpet grunnet administrative tilfeldigheter. Dette vil også løse problemet til nevnt student.

Forslag til tiltak 2:
ANSA mener en kan sikre økonomisk forutsigbarhet i møte med svekkelse av den norske kronekursen ved at valutajusteringer for skolepengestøtte over maksbeløpet skal justeres ut fra hele skolepengesummen. Da vil en også sørge for at studenter har økonomisk forutsigbarhet i planlegging av hvor mye skolepenger de må betale ut av egen lomme når den norske kronen svekkes. Dette vil være forebyggende i møte med fremtidige svingninger.

Svar

Henrik Asheim: Regjeringen innførte fra studieåret 2015‒2016 valutajustering av både lån og stipend til skolepenger for studenter som tar utdanning i utlandet. I praksis betyr dette at staten, fremfor studentene, bærer en større del av risikoen for eventuelle valutasvingninger: staten dekker i større grad tapet dersom kronekursen svekkes, ved at studenten får dette kompensert, men staten kan også sitte igjen med redusert kostnad til lån og stipend dersom kronen styrker seg.
Lånekassen fastsetter et beløp for skolepengestøtte for studieåret, som er basert på utgangskursen 1. april i det aktuelle året. Når Lånekassen skal betale ut skolepengestøtten, justeres beløpet opp eller ned dersom valutakursen er styrket eller svekket med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med beløpet som ble fastsatt i april. Ordningen skal sikre studentene mer økonomisk forutsigbarhet ved å gjøre dem mindre sårbare for valutaendringer, slik at studentene inntil en viss grense skal kunne betale det faktiske skolepengebeløpet i en gitt valuta.
Satsene for lån og stipend til skolepenger justeres hvert år, og for 2020‒2021 er det maksimale beløpet en student kan få 241 895 kr ved de fleste læresteder. Dette beløpet kan økes til 315 589 kr ved enkelte utvalgte læresteder. Studenter som betaler mer enn dette i skolepenger, vil ordinært få vedtak om ett av disse to beløpene, avhengig av lærested. Dersom en student har fått fastsatt maksimalt skolepengestøttebeløp med utgangspunkt i utgangskurs 1. april, og kronekursen er styrket med mer enn ett prosentpoeng når skolepengestøtten skal betales ut, er Lånekassens praksis at beløpet justeres ned tilsvarende kronekursendringen. Lånekassen tar ved sin vurdering utgangspunkt i det fastsatte støttebeløpet, ikke det samlede skolepengebeløpet studenten skal betale.
Jeg er klar over at dette kan gi utslag for studenter som betaler et skolepengebeløp langt over det maksimale beløpet, og som da opplever det urimelig at det fastsatte støttebeløpet justeres ned, selv om de fortsatt skal betale et høyere skolepengebeløp. Dette er en problemstilling jeg for øyeblikket jobber med å se nærmere på og jeg setter pris på ANSAs konstruktive forslag til tiltak.