Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hvor mye er bevilget totalt til fritidskortordningen i regi av regjeringens prøveordning, og hvor mye av dette har gått til faktiske fritidskort til barn fram til og med 2020?

Begrunnelse

Mange barn og unge lever i familier som sliter ekstra, og forskjellene øker. Disse barna trenger tilbud nå.

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Regjeringen har startet et arbeid med å utrede og prøve ut fritidskortordninger for barn i alderen 6 til fylte 18 år som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på faste, organiserte fritidsaktiviteter. Målet med en slik ordning er at flere barn og unge skal få mulighet til å delta i faste, organiserte fritidsaktiviteter. Formålet med utprøvingen er å finne ut hvordan en fritidskortordning kan innrettes på en treffsikker og effektiv måte. Parallelt med prøveprosjektet arbeider Bufdir med å utrede og utvikle en teknisk løsning for tildeling av fritidskortmidlene som kommunene skal kunne benytte.
For perioden 2019-2020 er det totalt bevilget 70 mill. kroner til prøveprosjekt med fritidskortordning i utvalgte kommuner. I revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det omdisponert 10 mill. kroner til utredning og oppstart av pilotprosjekt med fritidskortordninger i Arendal og Vadsø kommune fra høsten 2019. I statsbudsjettet for 2020 ble det avsatt totalt 60 mill. kroner til et forsøk med fritidskortordninger og til videreføring av piloten i Arendal og Vadsø. Dette ga rom for å inkludere ytterligere 10 kommuner i prøveprosjektet fra høsten 2020.
Av bevilgningen på 70 mill. kroner var om lag 49,5 millioner øremerket utbetaling av fritidskort til barn og unge. Det er tatt utgangspunkt i at alle barn og unge i målgruppen mottar inntil 1000 kroner per halvår og benytter seg av tilbudet.
16 mill. kroner har gått til å utrede og utvikle en teknisk løsning som skal sikre et system for tildeling av fritidskortmidlene i kommunene, oppfølging av deltakerkommunene fra Bufdir sin side og følgeevaluering av prøveprosjektet. Følgeevalueringen skal blant annet se på implementeringen av ordningen i kommunene, faktisk bruk av fritidskortet, om hvorvidt ordningen bidrar til økt deltakelse og hva som eventuelt hindrer barn og unge fra å delta på fritidsaktiviteter.
Om lag 4,5 mill. kroner har gått til å dekke administrasjons- og utviklingskostnader i kommunene, inkludert lønnsmidler til prosjektledelse, etablering av samarbeid med aktivitetstilbydere, informasjons- og markedsføringstiltak og utgifter knyttet til anskaffelse av utbetalingsløsning. Disse midlene skal bidra til at kommunene etablerer fritidskortordningen på en god måte, slik at flere barn og unge får muligheter til å delta på faste, organiserte fritidsaktiviteter. Etter hvert som ordningen er godt etablert i kommunene forventes det at behovet for midler til administrasjon og utvikling i kommunene blir mindre. Dette vil Bufdir blant annet innhente kunnskap om gjennom den pågående følgeevalueringen.