Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvordan mener statsråden at lovendringene som Trygdekoordineringsutvalget anbefaler harmonerer med Stortingets intensjon, og ønske om at redusere trygdeeksport, ikke øke den?

Begrunnelse

Stortinget har flere ganger uttrykt ønsker om å begrense trygdeeksport. Blant annet gjennom stortingsmelding 40 (2016-2017), hvor et samlet Storting sa klart og tydelig ifra at man måtte se på tiltak og løsninger for å bremse og på sikt reversere de stadig økende utgiftene som felleskapet sender til utlandet.
Nå har Trygdekoordineringsutvalget overrakt rapporten «Trygd over landegrensene» til arbeids- og sosialministeren. Rapporten foreslår en rekke grep som åpenbart vil gjøre det enklere å ta med seg norsk trygd til andre europeiske land, som igjen trolig vil få den praktiske konsekvensen at trygdeeksportutgiftene til samfunnet vil øke betydelig.

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Trygdekoordineringsutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 23. juni 2020 for å få gjennomført en helhetlig gjennomgang av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering. Utvalget ble blant annet bedt om å kartlegge hovedtrekkene av de folkerettslige forpliktelsene på området. Utvalget ble videre bedt om å vurdere hvordan de ulike folkerettslige forpliktelsene bør gjennomføres i trygdelovgivningen for å legge til rette for et klart og tilgjengelig regelverk.
Trygdekoordineringsutvalget avga 15. juni 2021 sin utredning, NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene. Utvalget foreslår i utredningen tre grep for å bedre informasjonen om de folkerettslige forpliktelsene:

• at trygdeforordningene og andre multilaterale folkerettslige trygdekoordinerings-instrumenter gjennomføres på lovs nivå, med klar angivelse av at disse instrumentene har forrang fremfor den øvrige trygdelovgivningen,
• at folketrygdloven, barnetrygdloven og kontantstøtteloven utstyres med «folkerettsmarkører» som gjør brukerne oppmerksom på at lovens regler må tolkes og anvendes i lys av koordineringsforpliktelsene som er gjennomført i norsk rett, og om nødvendig suppleres eller fravikes, og
• at oppholdskravene for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger endres, slik at det fremkommer at for personer som kan påberope seg forordningen, er opphold innad i EØS likestilt med opphold i Norge. Det foreslås ikke en «EØS-tilpasning» av trygdelovgivningen for øvrig.

Hensikten med utvalgets lovforslag er ikke å utvide den adgangen til å få utbetalt trygdeytelser under opphold eller bosetting i utlandet som allerede i dag følger av de folkerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg. Etter mandatet skal utvalget imidlertid bidra til at de enkelte medlemmene i folketrygden kan få oversikt over rekkevidden av disse forpliktelsene.
De berørte departementene gjennomgår nå utredningen, samtidig som den er på høring.
Det fremgår som kjent av regjeringsplattformen at regjeringen vil "[j]obbe for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser …", men dette skal selvfølgelig ikke gjøres på en måte som er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Jeg er trygg på at dette heller ikke er Stortingets ønske.