Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at det skal bli enklere og raskere for gründere å etablere kontonummer i norske banker?

Begrunnelse

SMB Norge har uttrykt stor bekymring for at det tar 2-3 mnd. for gründere å få opprettet kontonummer i norske banker. Spesielt gjelder det for selskaper der ett av styremedlemmene har vært politiker eller er politiker. Tilsynelatende har det bakgrunn i et alt for omfattende byråkrati for håndhevelsen av hvitvaskingsregler. Eksempelvis har DNB nå over 500 ansatte som jobber for å avdekke økonomisk kriminalitet og hvitvasking. Videre nekter banker nyetablerte selskaper å få et kontonummer hvis ett av styremedlemmene og/eller daglig leder har hatt eller har betalingsanmerkning.

Svar

Jan Tore Sanner: Det er viktig at bedrifter har mulighet til å opprette konto for å drive sin virksomhet på en effektiv måte, og at et velfungerende finansmarked kommer alle deler av næringslivet til gode. Samtidig er tilstrekkelig innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering viktig for tilliten i det norske finanssystemet.
Hvitvaskingsregelverket krever at blant annet banker gjennomfører såkalte kundetiltak når det opprettes kundeforhold, herunder å avklare om et kundeforhold involverer spørsmål rundt status som «politisk eksponert person» (PEP). Reglene om PEP-er skal ikke medføre usaklige kostnader for kunden, for eksempel i form av urimelig lang tid for å få opprettet konto. Utgangspunktet er at risikoen tilknyttet kundeforholdet skal identifiseres og håndteres, i samsvar med det generelle kravet om risikobasert tilnærming i hvitvaskingsregelverket. Nærmere veiledning om dette er gitt i rundskriv fra Finanstilsynet, og også retningslinjer fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, er relevante for norske foretak. Hvilke tiltak som i det enkelte tilfellet er nødvendige og passende, vil variere.
Finansavtaleloven regulerer avtaler som inngås mellom finansforetak og deres kunder, og inneholder blant annet regler om foretakenes rett til å si opp eller nekte å inngå avtaler. Finansavtaleloven forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet. Stortinget vedtok i desember 2020 en ny finansavtalelov som vil tre i kraft tidlig i 2022.