Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2743 (2020-2021)
Innlevert: 05.08.2021
Sendt: 06.08.2021
Besvart: 16.08.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden nå sørge for at det skjer endringer i lovverket raskt, slik at også livene til de som opplever å leve med frykt, terror og trusler også tas hensyn til, og at det gis nødvendige verktøy som gjør at det kan handles overfor de som har denne uakseptable adferden, eksempelvis ved at de flyttes, får behandling og ikke får fortsette å terrorisere og ødelegge for naboer og nabolag?

Begrunnelse

I dag har vi et lovverk som tar hensyn til de som oppfører seg på en uakseptabel måte og som trenger hjelp, men på grunn av lovverket og personvernet så kan verken politi, helsevesen eller kommunen gjøre noe med disse personene. Sånn kan det ikke fortsette å være, man må ta hensyn til de som dette går utover, som offer, naboer og nærmiljøet. Den som gjør dette trenger hjelp, og må få det.
I en lang periode nå har naboer i hjemkommunen min opplevd å leve med utagerende personer i nabolaget som både skremmer, truer og har en oppførsel som er helt uholdbar i et boligområde. Dette har pågått i mange år og har bidratt til store negative konsekvenser for de som bor der.
De personene som sliter med rus og psykiske problemer er personer som trenger hjelp, og som det kom frem i Telemarksavisa 5. august, så kommer det også et rop om at noe må skje fra fortvilte foreldre som opplever at ikke helsevesen eller andre stiller opp. De frykter at det skal skje noe både med den som sliter, men selvfølgelig også at det skal ramme andre.
Det oppleves svært frustrerende for både naboer og pårørende å se hvor lite handlingsrom det er og hvor lang tid det tar å rydde opp. Man ser også at det er store utfordringer mellom de forskjellige etatene og instansene, som politi, helsevesen og kommunen. Dette gjør at det er svært vanskelig å gjøre noe, fordi lovverket, personvernet og hensynet til den som er utagerende og skaper både frykt, bekymring og terroriserer nabolag, ikke blir tatt tak i.
Det å ha sett dette på ganske nært hold gjennom dialog med naboer, og sett aktiviteten og opplevelsene slik de har vært for de som bor i området i sommer, er helt uakseptabelt. Dette er heller ikke første gangen jeg har tatt opp denne typen saker med statsråden. Jeg vet at dette er en problematikk som det jobbes med, men nå kan det ikke bare jobbes med i byråkratiet og bruke tid. For de som lever med dette hver dag forventer at det handles, for det kan ikke fortsette å være sånn. Det handler faktisk om livene deres også.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortingsrepresentanten løfter en viktig problemstilling knyttet til tvang og forsvarlig helsehjelp for mennesker som har psykiske lidelser og/eller rusproblemer, men som ikke selv oppsøker eller ønsker å ta imot hjelp. Det etterspørres lovendringer for å sørge for at lokalmiljøet i større grad skjermes i tilfeller hvor personer har en utagerende atferd. Det er mange hensyn som må veies opp mot hverandre i slike situasjoner, både hva gjelder samfunnsvern, behandling og livskvalitet for den enkelte. Både politiet og helsetjenesten har ansvar for antatt psykisk syke som begår kriminelle handlinger og/eller skaper uro.
Jeg vil først og fremst redegjøre for helse- og omsorgstjenestene som tilbys mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Det er kommunenes eget ansvar å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. De regionale helseforetakene har ansvar for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.
Vi vet imidlertid at noen med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten, selv om både pårørende og andre i lokalsamfunnet mener at de kan trenge behandling og oppfølging. Helse- og omsorgstjenesten kan bare gi helsehjelp til personer som ikke ønsker å ta imot et tilbud om en helse- eller omsorgstjeneste, når det finnes en lovhjemmel for det. For meg som helseminister er det også et viktig mål å redusere bruk av tvang til fordel for alternative frivillige tiltak.
Likevel er det gitte situasjoner der tvang kan være nødvendig, blant annet når pasienten utgjør en alvorlig fare for andres liv og helse. Dette tar lovverket høyde for. Jeg er derfor ikke enig i stortingsrepresentantens påstand om at dagens lovverk ikke gjør det mulig for helse- og omsorgstjenestene og politiet å gjøre noe i situasjoner hvor naboer opplever trusler. Det er imidlertid behov for å tydeliggjøre og samordne regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenestene. I dag er det slik at bestemmelser om tvang er knyttet opp mot ulike diagnoser og pasient- og brukergrupper, samt er spredt over flere ulike regelverk. Dette gjør reglene uoversiktlige for både pasienter og behandlere, og kan skape usikkerhet ved anvendelse av reglene i konkrete situasjoner. Tvangslovutvalget som ble nedsatt i 2016 har foreslått felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Det arbeides nå med oppfølgingen av disse forslagene.
Det er også behov for å gjøre mer for å komme i posisjon til å hjelpe personer som har behov for hjelp, men som ikke selv oppsøker tjenestene. En viktig nøkkel ligger i å tilby individuelt tilpasset oppfølging rundt den enkelte. Det handler om å ha en bolig der en føler seg trygg, og om å få etablert en langvarig relasjon til få personer i tjenestene som en etter hvert bygger opp tillit til. Derfor arbeider vi videre for å etablere flere oppsøkende og tverrfaglige team på tvers av spesialisthelsetjeneste og kommunale tjenester, for å gi oppsøkende og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Det er nå etablert rundt 80 slike team for voksne. Teamene gir alle typer tjenester brukeren har behov for, blant annet tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. Videre har vi gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser lagt til rette for at kommunene kan fornye og øke tilbudet av heldøgns omsorgsplasser.
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer er dessuten en av fire grupper som skal prioriteres i helsefellesskapene. Her skal helseforetak og samarbeidende kommuner sammen med brukere og fastleger planlegge tjenester til sårbare pasientgrupper.
Det arbeides også med å bedre samhandlingen i saker som berører flere sektorer. Politidirektoratet og Helsedirektoratet skal revidere felles rundskriv om helse- og omsorgstjenestens og politiets ansvar for personer med psykiske lidelser, for å tydeliggjøre forventninger til tjenestene om samarbeid om disse pasientene.
Det arbeides videre for å bedre forebygging av alvorlige hendelser. God behandling av grunnlidelsen, rutiner for risikovurdering av vold og trusler og ansattes kompetanse i å forebygge og håndtere vanskelige situasjoner er alle viktige faktorer for å redusere antallet voldshendelser. Derfor er det utviklet anbefalinger for når og hvordan man bør utføre voldsrisikovurdering i pakkeforløp psykisk helse og rus. Dersom man vurderer at det er en risiko, skal det tas stilling til iverksettelse av forebyggende tiltak på grunn av økt voldsrisiko og behov for samarbeid med andre aktører. I tillegg er det utviklet et eget nasjonalt opplæringsprogram ved de regionale helseforetakene om møte med aggresjonsproblematikk, hvor målet er å bidra til å redusere forekomsten av aggressive og voldelige episoder, samt bruk av makt og tvang.