Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Kan statsråden gi en oversikt over jernbanereformens økonomiske besparelser så langt og forventningen videre?

Begrunnelse

Under foregående regjering var det stor satsing på å etablere et bedre jernbanetilbud for de reisende. Noen av virkemidlene i jernbanereformen var økte investeringer, bedre vedlikehold, fornyelse av materiell og bedre organisering. Formålet var å få mer jernbane for pengene samtidig som de økonomiske ressursene økte. Jernbanereformen har nå fungert i noen år og det bør kunne fremkomme resultater.

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Prop. 1 S (2021-2022) er det anslått at jernbanereformen ville realisere en netto gevinst på om lag 12,4 mrd. 2022-kr i perioden 2014 til 2028. De realiserte netto gevinstene så langt, dvs. i perioden 2014-2021, er anslått til om lag 1,1 mrd. kroner. Gevinstene ble knyttet til konkurranseutsetting av persontogtrafikken, reduserte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold i jernbanesektoren og bedre eiendomsforvaltning i Bane NOR. Det ble også forutsatt gevinster knyttet til reduserte byggekostnader for utbyggingsprosjekter på sikt. I tillegg er det blitt 250 flere togavganger per uke som ikke er inkludert i de prissatte gevinster.
Når det gjelder konkurranseutsetting av persontogtrafikken ble de prissatte gevinstene beregnet som differansen mellom det avtalte vederlaget i de konkurranseutsatte trafikkpakkene og vederlaget betalt i 2019 for de togproduktene som det året var del av trafikkavtalen med Vygruppen. Det ble i denne beregningen anslått en reell økning i trafikkinntekter på 1 pst. årlig i perioden dersom Vygruppen fortsatt skulle fått direktetildelt trafikkavtale på disse strekningene.
Effekten av koronapandemien, herunder kostnadene knyttet til tilleggsavtalene med togselskapene, er av naturlige årsaker ikke inkludert i tallene.