Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:190 (2021-2022)

Innlevert: 04.10.2021
Sendt: 29.10.2021
Besvart: 05.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva tenker statsråden om at personer offentlig demonstrerer at de begår, eller planlegger å begå ulovligheter i media, og mener statsråden at politiet umiddelbart bør ta tak i denne typen saker av allmennpreventive hensyn?

Begrunnelse

Høsten 2019 ble Arne Viste dømt til ett års betinget fengsel for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold, gjennom selskapet Plog AS. Nå, to år senere, kan Vårt Land melde at han har startet selskapet Plog 2 AS, med intensjon om å gjøre det samme. Undertegnede er ikke kjent med at politiet så langt har tatt noen initiativ i saken. Det triste oppe i dette er at disse personene tar ressurser som kunne blitt brukt til å hjelpe personer med et reelt beskyttelsesbehov, enten i Norge eller i nærområdene. Å gi denne typen ulovlige innvandrere rett til å jobbe i Norge ville i realiteten være å avskaffe all kontroll med norsk innvandringspolitikk. Det er derfor både prinsipielt og praktisk viktig at politi- og påtalemyndighetene tar disse sakene på alvor.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet har bakgrunn i en konkret sak. Ettersom det er vist til tidligere straffedom, oppfatter jeg det slik at spørsmålet gjelder mitt syn på om politiet på nytt bør ta tak i beskrevet forhold som mulig straffbart forhold.
Stortinget gir noen overordnede prioriteringer for politi og påtalemyndighet i Prop. 1 S, og departementet gir enkelte ytterligere føringer i årlige tildelingsbrev og andre styringsdokumenter, herunder for straffesaksbehandlingen. Innenfor disse rammene gir riksadvokaten sentrale føringer for hvilke straffesaker som skal prioriteres. Politimestrene – i samråd med statsadvokatene – konkretiserer de sentrale mål og utarbeider eventuelle lokale mål i tillegg. I den enkelte sak må vilkåret for iverksetting av etterforsking som lovfestet i straffeprosessloven § 224, være oppfylt.
Hvorvidt politi og påtalemyndighet skal ta tak i enkeltsaker omtalt i media har jeg ingen mening om. Prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet fra politiske myndigheter har stått sterkt helt siden straffeprosessloven av 1887, og ble ved vedtak i Stortinget i oktober 2019 lovfestet i straffeprosessloven § 55.
Jeg legger til grunn at politi og påtalemyndighet utviser gode faglige vurderinger ved prioritering og iverksetting av etterforsking, innenfor de rammer som er lagt av Storting og regjering.