Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden sørge for at det blir enklere for idrettslag som ønsker å ta et samfunnsansvar med å bygge idrettsanlegg ikke møtes et firkantet og rigid regelverk?

Begrunnelse

Bjarg IL har ventet lenge på å få tommel opp fra Bergen kommune til å starte byggingen av Bjarg Arena. Men kommuneloven gjør prosessen utfordrende.
7. januar kan vi lese i Bergens Tidende at et treningssenter planlagt i Bjarg Arena skaper problemer for idrettslaget.
De er avhengig av en kommunal lånegaranti for å kunne starte byggingen, men Bergen kommune er i tvil om de har lov til å hjelpe dem. Ifølge kommuneloven er det nemlig ikke tillatt å gi kommunal lånegaranti til næringsvirksomhet.
Statsforvalteren har i denne saken henvendt seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som riktignok ikke konkluderer, men går langt i å si at Bjarg Arenas leieinntekter fra treningssenteret er å anse som næringsvirksomhet – noe kommuneloven setter et absolutt forbud mot. Det betyr at Bergen kommune må gi avslag på søknaden, dersom de kommer til samme konklusjon.
Klubben er imidlertid sterkt uenig i at treningssenteret i den form det er tenkt er næringsvirksomhet.
En annen problemstilling som løftes er at arbeidet frivillige gjør må kunne regnes med i regnskapet.
De strenge reglene vil også kunne få betydning for et annet viktig prosjekt i Bergen, nemlig Slåtthaug Arena.
I verstefall kan slike gode og etterlengtede idrettsprosjekt i Bergen risikere å ikke bli realisert grunnet byråkratiske og unødig strenge regler. Dagens kostnadsnivå både for å bygge og drive slike anlegg i en storby trenger flere ben å stå på for at økonomien skal gå rundt i prosjektene.
Idrettslagene har derfor full forståelse fra spørsmålsstiller om at noe her må kunne gjøres for å hjelpe dem og andre i lignede situasjoner.
https://www.bt.no/sport/i/OrqW4q/bjarg-arena-er-klar-for-aa-bli-bygget-men-et-treningssenter-kan-stoppe

Svar

Bjørn Arild Gram: Reglene om kommunale garantier er gitt i kommuneloven § 14-19. Kommuner kan stille garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen selv så lenge garantien ikke gis for næringsvirksomhet eller innebærer vesentlig økonomisk risiko. Det var bred enighet om å videreføre denne bestemmelsen fra tidligere kommunelov da den, sammen med resten av den nye kommuneloven, ble vedtatt i 2018.
Hensynene bak forbudet mot å stille garantier for næringsvirksomhet er grundig belyst i lovforarbeidene. Utgangspunktet er at garantier til virksomhet som driver i markedet, kan være særlig risikofylt. Forbudet mot å garantere for næring skal derfor fungere som en mekanisme som sikrer at kommuner ikke tar på seg stor markedsrisiko. Forbudet bidrar til å sikre forsvarlig garantipraksis, og til at kommunenes formue ikke benyttes til å avlaste næringsdrivende for markedsrisiko. Det alminnelige utgangspunktet er for øvrig at garantier for næring vil kunne stride mot EØS-reglene om offentlig støtte.
Ett og samme rettssubjekt kan drive med flere typer aktiviteter, hvor én del har et ideelt preg, mens øvrige deler må anses å være næringsvirksomhet. Spørsmålet om rettssubjektet samlet sett må anses å drive næringsvirksomhet i kommunelovens forstand, må avgjøres ut fra hvor stor andel næringsdelen utgjør av den samlede aktiviteten i rettssubjektet. Hvis en større del av inntektene kommer fra markedet, vil dette trekke i retning av næringsvirksomhet. Dersom næringsdelen utgjør mer enn om lag 1/3 av den samlede aktiviteten i rettssubjektet, må rettssubjektet normalt anses å drive næringsvirksomhet i kommunelovens forstand, jf. Prop. 46 L (2017-2018) s. 232.
Jeg mener kommuneloven med forbudet mot garantier for næringsvirksomhet balanserer ulike hensyn på en fornuftig måte.
Avslutningsvis vil jeg nevne at kommuner, innenfor EØS-avtalens regler om offentlig støtte, har mulighet til å gi tilskudd til tiltak som har en lokal interesse. Selv om kommuneloven ikke tillater garantier for næring, åpner altså regelverket for andre måter å støtte idrettslag på.