Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1042 (2021-2022)

Innlevert: 26.01.2022
Sendt: 27.01.2022
Besvart: 03.02.2022 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvilke følger har utbredelsen av omikron-varianten hatt for innretningen av norsk bistand til Afrika sør for Sahara?

Begrunnelse

Spørsmålet stilles for å få en oversikt over hvilke endringer regjeringen har gjort på bistandsfeltet, for å svare ut de utfordringer som har oppstått i Afrika sør for Sahara som følge av spredningen av omikron-varianten.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Helt siden pandemiens begynnelse, har det vært et viktig norsk mål å bidra til å begrense smitten og bøte på de verste konsekvensene også utenfor landets grenser. Likeverdig tilgang til vaksiner, tester og behandling har vært høyt prioritert.
Pandemien har avdekket de store forskjellene i verden og gjort dem større. På få områder er dette tydeligere enn i den svært skjeve tilgangen på vaksiner. Internasjonal innsats er avgjørende for å sikre tilgang til vaksiner for befolkningen i fattige land, ikke minst i Afrika sør for Sahara. Sammen med Sør-Afrika leder Norge derfor tilretteleggingsrådet i ACT-Accelerator – en helt ny global mekanisme for utvikling og rettferdig fordeling av vaksiner, testutstyr og medisiner. En av de viktigste oppgavene for Norge og Sør-Afrika har vært å mobilisere innsats fra andre medlemsland og fra utviklingsbanker og næringsliv.
I desember ble Norge det første medlemslandet som bidro med midler til ACT-Accelerators andre budsjettperiode, noe som brakte det samlede norske bidraget opp i om lag 6,5 milliarder kroner. Erfaringene så langt viser at det kan være krevende å få satt vaksinene i land der helsesystemet allerede er presset og kapasiteten lav. Derfor har vi omdisponert midler til slike formål. Dette har vi gjort både globalt og på landnivå, ikke minst i en rekke land i Afrika sør for Sahara. I 2021 ble eksempelvis 25 prosent av norsk bilateral støtte til Uganda omdisponert, for å sikre vaksineutrulling gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO). Som en del av regjeringens nye bidrag til ACT-Accelerator i høst, bidro Norge med 40 millioner kroner til etablering av et senter for overføring av mRNA-teknologi i Sør-Afrika. Dette for å øke tilgangen til mRNA-vaksiner og etablere produksjonskapasitet i verdensdelen. Som del av vårt bidrag til ACT-Accelerator har vi også støttet UNICEF og Vaksinealliansen Gavi – for blant annet å styrke utrullingskapasiteten på landnivå.
Gjennom pandemiens ulike virusvarianter og de afrikanske landenes mange smittebølger, har Norge vært opptatt av at vårt bidrag må være relevant og tilpasset lokale forhold. Smittebølgene i Afrika samsvarer ikke nødvendigvis med smittebølgene i Norge. Ei heller følger alle afrikanske land samme mønster, verken politisk eller når det gjelder måten utbruddene utvikler seg på. Derfor er det en viktig oppgave å følge nasjonal utvikling når vi legger våre planer og samarbeider med lokale aktører.
Pandemien har satt oss langt tilbake i arbeidet med å utrydde ekstrem fattigdom og nå de andre bærekraftmålene innen 2030. To år med nedstenging av økonomisk aktivitet og skolegang får vidtrekkende konsekvenser – ikke minst i Afrika sør for Sahara. Også etter omikron og eventuelle nye varianter av viruset, vil Norge og andre måtte bidra for å bekjempe langtidsvirkningene. Om vi skal ha noen mulighet til å nå bærekraftmålene, må det til et ekstra løft etter dette tilbakeslaget.