Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1085 (2021-2022)
Innlevert: 28.01.2022
Sendt: 31.01.2022
Besvart: 08.02.2022 av forsvarsminister Odd Roger Enoksen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvor mange forsvarsrelaterte bilaterale avtaler har Norge med USA og kan statsråden gi en oversikt over disse avtalene?

Begrunnelse

I skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:336 (2021-2022)) levert 11. november 2021 ble statsråden bedt om å gi en oversikt over alle forsvarsrelaterte bilaterale avtaler som Norge har med USA. Statsråden svarte på spørsmålet at «det finnes en rekke forsvarsrelaterte avtaler med USA på flere ulike nivåer», men ville verken gi en oversikt over alle avtalene, opplyse om antall avtaler eller begrunne hvorfor regjeringen ikke ville gi en oversikt over avtalene som det ble bedt om. Spørsmålsstiller ser seg derfor nødt til å stille det samme spørsmålet på nytt. Dersom innholdet i noen av de forsvarsrelaterte bilaterale avtalene med USA skulle være gradert informasjon, bes det om at regjeringen i det minste svarer på hvor mange slike avtaler Norge har med USA, avtalenes navn og i korte trekk hva hver enkelt avtale går ut på, mens eventuell gradert informasjon som er nødvendig for å ha oversikt over avtalene med USA, deles på egnet måte. Spørsmålsstiller ber dessuten om at det gis en begrunnelse, dersom regjeringen mener at stortingsrepresentantene ikke har rett til å få den informasjonen som her etterspørres.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: De bilaterale avtalene med USA bygger oppunder det nære samarbeidet vi har hatt med vår nærmeste alliert helt siden den andre verdenskrig, og er sentrale for vår evne til å forsvare Norge. Det finnes en rekke forsvarsrelaterte avtaler med USA på flere ulike nivåer. I mitt svar på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:336 (2021-2022), levert 11. november 2021) redegjorde jeg for flere av disse. En oversikt over traktater som Norge har inngått med USA, og det fulle tekstinnholdet i disse, finnes i Lovdatas traktatregister.
Mitt fokus også i dette svaret er folkerettslig bindende avtaler, eller traktater, som Norge har inngått med USA. Avtaler på militærteknisk nivå, intensjonsavtaler og lignende går jeg ikke inn på her.
Det finnes en rekke forsvarsrelaterte avtaler med USA på flere ulike nivåer. Jeg vil her legge vekt på noen overordnede og sentrale avtaler for betydning av det bilaterale forsvarssamarbeidet.
NATOs troppestatusavtale (NATO Status of Forces Agreement - NATO SOFA) fra 1951 gir en rekke bestemmelser om allierte styrkers status i andre NATO-land. NATO SOFA er en omfattende avtale som omhandler en rekke spørsmål knyttet til alliert tilstedeværelse i andre NATO-land, blant annet militær politimyndighet, disiplinærmyndighet, skatt og avgifter, inn- og utreise, bruk av uniform, førerkort, samt import og eksport. Dette er en avtale som også Norge benytter når våre styrker deployerer til andre NATO-land.
I tillegg til NATO SOFA er forsvarssamarbeidet med USA basert på eldre bilaterale avtaler. Den mest sentrale avtalen er fra 1950, med tittelen Avtale mellom Norge og Amerikas forente stater om gjensidig hjelp på forsvarets område (Våpenhjelpsavtalen). Avtalen kom i stand etter andre verdenskrig som et tiltak for våpenhjelp i henhold til Atlanterhavspakten artikkel 3. Mye av avtalen omhandler selve våpenhjelpen og er av liten betydning i dagens forsvarssamarbeid. Dette gjelder særlig bestemmelser om bruk og overdragelse av materiell, patentrettigheter og administrasjonsutgifter for mottak av materiell.
Våpenhjelpsavtalen inneholder noen bestemmelser om inn- og utreise, skatte- og avgiftsfritak, jurisdiksjon og sikkerhet. Bestemmelsene om inn- og utreise og jurisdiksjon er imidlertid erstattet av reglene i NATO SOFA fra 1951 og har ikke lenger effekt. Når det gjelder sikkerhet, er det kun vist til at regjeringene vil treffe de sikkerhetstiltak som de i fellesskap blir enige om for å hindre at utstyr, tjenester eller opplysninger av «hemmelig militær art» blir røpet eller kompromittert.
Det fremgår av avtalen fra 1950 at innførsel eller utførsel av varer, eiendeler, materiell eller utstyr i forbindelse med avtalen skal være tollfritt og fritatt for beskatning. I 1952 ble det inngått en egen avtale om fritak for toll og andre avgifter, Avtale av 27. juni 1952 mellom Norge og Amerikas Forente Stater om fritakelse for toll og andre avgifter i samband med gjennomføringen av de felles forsvarsplaner. Denne avtalen gjelder spesielt tollavgifter og andre avgifter ved import av ferdige varer, deler eller materialer, i tillegg til omsetningsavgifter. Det er også presisert at privatpersoner skal være fritatt for tollavgifter eller lignende skatter og restriksjoner på privat eiendom innført til personlig anvendelse og forbruk, samt fritatt for beskatning på inntekt.
Rammeavtalen mellom Norge og Amerikas Forente Stater om forhåndslagring og forsterkning av Norge ble fornyet i 2005, jf. Innst.S.nr.18 (2006-2007) og St.prp.nr 77 (2005-2006). Rammeavtalen gjelder for programmet Marine Corps Prepositioning Program - Norway, MCPP-N. Avtalen har vært et håndfast bevis på amerikansk vilje og evne til å bidra til forsvar av Norge i krise og krig, og den er et konkret uttrykk for Norges tette sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med USA.
I april 2021 undertegnet Norge en ny tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement - SDCA). Avtalen etablerer et oppdatert rammeverk for amerikansk militær tilstedeværelse på norsk territorium, og kommer i tillegg til tidligere bilaterale avtaler med USA fra 1950-tallet og framover, samt NATOs troppestatusavtale fra 1951. SDCA har vært på alminnelig høring, og det tas sikte på å legge avtalen frem for Stortinget i vårsesjonen 2022.