Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1342 (2021-2022)
Innlevert: 20.02.2022
Sendt: 21.02.2022
Besvart: 24.02.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hva konkret vil statsråden gjøre for å opprettholde stabilitet og sørge for et godt undervisningsopplegg, særlig for de mest sårbare barna?

Begrunnelse

Statsforvalterne har uttalt til VG at sykefraværet i skole og barnehage har rammet og rammer de sårbare barna. Mangel på kjente voksne i skolen og barnehagene under pandemien går spesielt utover de minste og mest utsatte barna, noe som også nevnes i ukesrapportene fra gjenåpningsuken.
Fremskrittspartiet deler statsforvalteren i Oslo og Viken sin bekymring over at opplæringen stadig endres og at hyppig vikarbruk fører til stadig nye personer som barna må forholde seg til. Statsforvalteren sier klart og tydelig at denne type endringer kan ha særlig negative konsekvenser for de sårbare elevene som har behov for stabilitet i hverdagen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Koronapandemien har vært en stor belastning for mange barn og unge, og det er svært viktig at vi tar grep for å styrke den faglige og sosiale læringen fremover. Det er spesielt viktig at vi både fanger opp og følger opp utsatte og sårbare barn og unge.
Det er skoleeieren som har hovedansvaret for å velge hvordan oppfølgingen skal skje, men regjeringen vil selvfølgelig stille nødvendige ressurser til rådighet.
Regjeringen har i 2022 styrket kommunesektorens frie inntekter betydelig. Vi økte veksten i kommunesektorens frie inntekter med 2,5 milliarder sammenliknet med den forrige regjeringens forslag til budsjett, og kommunesektoren fikk dermed en vekst i frie inntekter på 4,5 milliarder kroner i 2022. Styrket kommuneøkonomi er et viktig bidrag til at kommunene kan opprettholde stabilitet og sørge for et best mulig undervisningstilbud. I tillegg har regjeringen nylig fordelt midler til kommuner, fylkeskommuner og friskoler til tiltak mot tapt faglig og sosial læring og utvikling. I fordelingen av midlene har vi prioritert områder som har hatt særlig høyt smittetrykk og strenge smitteverntiltak over tid. Regjeringen vil snart fordele midler til økt bemanning i barnehager i levekårsutsatte områder.
Etter at en ny smittebølge traff oss i høst, har vi i tillegg tydelig understreket at regjeringen dekker kommunesektorens merutgifter knyttet til pandemihåndteringen, og at dette inkluderer utgifter i skoler og barnehager til for eksempel vikarer, overtidsarbeid og ekstra renhold. Vi har arbeidet aktivt for å forbedre bemanningssituasjonen i skolen, og KS har inngått en sentral avtale med arbeidstakerorganisasjonene som minst fordobler betalingen for overtidsarbeid og i mange tilfeller også merarbeid under koronapandemien. Vi har som en del av satsingen på bemanning under koronapandemien lagt til rette for at det er mer attraktivt for studenter og pensjonister å arbeide i skolen. Disse grepene bidrar til å sikre en mest mulig normalt drift av skolene i en periode der vi opplever høyt sykefravær.
Regjeringens anbefaling om å avlyse eksamen gir også skolene ytterligere mulighet til å jobbe systematisk og målrettet med særlig for de eldste elevenes kunnskap og læring.
Jeg har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å innhente mer forskning om konsekvensene av pandemien og hvilke tiltak som virker. Dette er viktig for at vi skal kunne vurdere hvordan vi skal følge opp elevene også på lengre sikt. Samtidig er det mye vi vet allerede, og som det er viktig at skoleeierne følger opp. Kunnskapen vi har peker blant annet på at noen grupper har blitt spesielt hardt rammet, men også på at pandemien har slått ut svært ulikt og at det derfor kreves ulike tiltak forskjellige steder og for ulike elever. Dette var også et av funnene til arbeidsgruppen ledet av Grethe Hovde Parr. Rapporten fra arbeidsgruppen (2021) foreslår flere tiltak som kan bidra til å kompensere for faglig og sosialt læringstap. De fleste tiltakene handler om å styrke og utfylle eksisterende arbeid og strukturer i skolen, og de fleste er tiltak som må avtales og iverksettes lokalt. Det gjelder for eksempel styrking av laget rundt eleven, ekstra timer for elever som har behov for det, legge til rette for mestring, motivasjon og fellesskap og dessuten skjerming av ressurser for tilrettelegging. Det er viktig at kommunene vurderer anbefalingene i rapporten i arbeidet med å styrke elevenes faglige og sosial læring i tiden fremover.