Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Kan statsråden garantere for at staten fullt ut dekker merkostnadene, inkludert nødvendig infrastruktur, knyttet til innfasing av nullutslippsteknologi på fylkeskommunale fergesamband?

Begrunnelse

Regjeringen har varslet krav om nullutslipp i nye fergeanbud fra 2023. For fylkeskommunene med trang økonomi, slik som i Trøndelag, er det nærmest umulig å skulle ta hele den økonomiske risikoen ved elektrifisering/nullutslipp uten å kjenne til omfanget på kompensasjonsordningen fra staten. Resultatet er at fylkeskommunen utsetter elektrifisering og heller skynder seg for å rekke siste anledning til å få anskaffet fossile ferger før nasjonale krav kommer på plass. Teknologien for nullutslippsferger finnes, den er pålitelig, og den er implementert mange steder. Norge, og Trøndelag spesielt, har forutsetninger for å være ledende i utvikling av elektrisk sjøfart. Dersom vi skal bygge grønne industrier slik som denne, trenger vi at det offentlige tar lederskap og investerer i teknologien. Men da må regjeringen være tydelig og forutsigbar, slik at Trøndelag og andre fylkeskommuner kan investere i utslippsfrie ferger umiddelbart.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Ferjetjenester kjøpes inn av flere offentlige aktører. Statens vegvesen kjøper inn på vegne av staten og fylkene for fylkesveiferjesamband. Det er fylkene som har ansvar for å administrere og finansiere fylkesveiferjetjenestene. Samtidig vet vi at investeringer knyttet til ladeanlegg på kai og nybygg av ferje kan være dyrere sammenlignet med konvensjonell drift. I andre tilfeller har det vist seg å være billigere å drifte ferjer med batteridrift enn ferjer med andre typer fremdriftssystem. Likevel utgjør finansieringsspørsmålet en stor del av problematikken når det gjelder lav- og nullutslipp for ferjer. Dette gjelder særlig for fylkene. Derfor har regjeringen sagt i Hurdalsplattformen at staten skal kompensere for merkostnader knyttet til ved å velge lav- og nullutslippsteknologi.
Jeg vil likevel minne om at det de siste årene har blitt satset på null- og lavutslippsferjer og hurtigbåter gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunene. I statsbudsjettet for 2018 økte man de frie inntektene til fylkeskommunene med 100 mill. kr, begrunnet med innfasing av null- og lavutslippsferjer og hurtigbåter. I budsjettet for 2021 ble denne satsingen økt med ytterligere 100 mill. kr. Dette er videreført i budsjettet for 2022. I saldert budsjett for 2022 er det lagt opp til en vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene på 900 mill. kroner i år. Det er 500 mill. kroner mer enn den forrige regjeringen la opp til.
Ferjer og hurtigbåter er en viktig del av klimapolitikken. Regjeringen har derfor varslet krav om nullutslipp i nye anbud for ferger i 2023 og krav om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025 i Hurdalsplattformen.
Vi er i gang med oppfølgingen av dette og vil sammen med fylkeskommunene finne ut hva det er mulig å få til. Klima- og miljødepartementet har gitt DFØ mfl. i oppdrag å komme med anbefaling vedr. utslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Deres rapport skal leveres 1. mai. Spørsmålet om kompensasjon behandles i de ordinære budsjettprosessene.