Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2181 (2021-2022)
Innlevert: 29.05.2022
Sendt: 30.05.2022
Besvart: 08.06.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I både England og Tyskland, like ved landingspunktene for North Sea Link og Nordlink kabelen bygges det batterifabrikker. I pressemeldingene fra selskapene bak batterifabrikkene trekkes norsk ren og rimelig kraft fram som konkurransefortrinn for batteriproduksjon.
Hva tenker regjeringen om at kraftkablene fjerner det som tidligere var Norges konkurransefortrinn, rimelig, stabil, fornybar kraft, og konkurrende batterifabrikker bruker det som deres nye konkurransefortrinn, og hvordan planlegger regjeringen å møte dette?

Begrunnelse

Northvolt har bestemt å bygge enda en batterifabrikk. Denne gang i Heide i Tyskland, som ligger få kilometer unna Wilster hvor NordLink kabelen fra Norge kobles til det tyske kraftnettet.
Tidligere vet vi at Britishvolt vil etablere en batterifabrikk i Blyth i Northumberland, som er stedet hvor North Sea Link kabelen fra Norge kommer i land.
Disse etableringsstedene er ikke tilfeldige.
Northvolt skriver blant annet i pressemeldingen:

"Powered by the cleanest electricity grid in Germany, Northvolt Drei is positioned to produce the cleanest batteries in continental Europe with capacity up to 60 GWh.
The selection of Heide, Schleswig-Holstein, is key to fulfilment of this objective. The region hosts the cleanest energy grid in Germany, one which is characterized by a surplus of electricity generated by onshore and offshore wind power and reinforced by clean energy provided through grid interconnections to Denmark and Norway.
“It matters how we produce a battery cell. If you use coal in your production, you embed a fair amount of CO2 into your battery, but if we use clean energy, we can build a very sustainable product. Our philosophy is that new energy-intensive industries, such as battery manufacturing, should be established in actual geographical proximity to where the clean energy is produced,” says Peter Carlsson.
It is not only an abundance of clean energy which positions the region of Heide and broader industrial landscape surrounding Hamburg as ideally suited to hosting Northvolt’s expanding presence in Europe."

Dersom vi mener at norsk kraft og dets produksjon primært skal komme norsk virksomhet og verdiskapning til gode, og være et konkurransefortrinn for norske industri, så må det tas noen beslutninger som sørger for dette framover også.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen har utpekt batterier som en av pilarene i initiativet «Grønt industriløft», som skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i utvalgte grønne verdikjeder. Målet er å omstille økonomien i en grønn retning, kutte klimagassutslipp, skape lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke eksportinntektene og gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant. Omstillingene vi skal gjennom har et omfang og en kompleksitet som krever økt samarbeid, inkludert mellom land, og forening av kapital, teknologi, råvarer, arbeidskraft, leverandører og markeder. Løsningen ligger ikke i å hindre batteriselskaper lokalisert i omliggende land fra å kjøpe fornybar kraft som er produsert i Norge.
Nærings- og fiskeridepartementet ferdigstiller nå en nasjonal batteristrategi. Utgangspunktet for strategien er at verdikjeden for batterier er i stor vekst og utvikling, og drevet frem av energi- og klimaomstillingen og politiske målsettinger for industrielt lederskap på feltet. EU har tatt mål av seg å produsere «verdens grønneste batterier» og være selvforsynt i batteriverdikjeden. Dette er med bakgrunn i at bruksområdene for batterier stadig utvides, og at batterier ofte er en forutsetning for fornybar kraftforsyning og lavutslippsløsninger. Det europeiske batterimarkedet forventes å være 7-12 ganger større i 2030 enn i dag, og det er mao. plass til mange enkeltaktører. Europeiske aktører må i prosessen evne å produsere med eksisterende teknologi, effektivt og i stor skala, og samtidig arbeide fram morgendagens batteriløsninger.
Flere politikkområder fremstår som sentrale for å realisere verdiskapingspotensialet i norsk batteriverdikjede, hvorav tilgang på kraft er et sentralt område. Regjeringen vil føre en energipolitikk som bygger på at rikelig tilgang på fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri også framover. For å lykkes med dette må vi bygge ut mer kraft og vi må bruke energien mer effektivt. Regjeringen legger nå til rette for storstilt utbygging av havvind, tilsvarende 30 GW innen 2040, som i praksis nesten vil doble norsk kraftproduksjon. Regjeringen vil i tillegg prioritere opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk og fremme lokalprodusert energi som bl.a. solkraft. Regjeringen vil øke saksbehandlingskapasiteten for å bidra til raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft.
Regjeringen følger opp kraftsituasjonen 2021-2022 med en grundig og bred gjennomgang. Gjennomgangen skal vurdere årsakene til årets situasjon, og risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen. I arbeidet skal det blant annet utredes hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, slik regjeringen varslet i Hurdalsplattformen. Det vil ikke godkjennes nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden.
I tillegg til kraft, vil batteriaktører som etablerer seg også trenge tomt, tilgang på kompetent arbeidskraft, finansiering, råvarer og materialer, infrastruktur, leverandører av teknologi og støttetjenester, markedstilgang og tilgang til fasiliteter for forskning og utvikling. Å være en del av et større økosystem med forskningsmiljøer, utdanning, samarbeidspartnere, leverandører, kunder og konkurrenter vil også være vesentlig, særlig for å ha god konkurranseevne over tid. Som konkurranseutsatt virksomhet med høy eksportandel vil batterinæringen også dra nytte av orden i økonomien og et generelt lavt kostnadsnivå.
Regjeringens ambisjoner for batteriverdikjeden skal realiseres gjennom et sett av virkemidler som i sum er kraftfulle nok til å utløse privat kapital til aktiviteter langs hele batteriverdikjeden fra mineraler, materialer, celler, anvendelse og gjenbruk, inkl. tilknyttede støtteaktiviteter som ladeinfrastruktur og løsninger for automatisert, digital teknologi. En slik nasjonal batteristrategi vil være relevant når norske bedrifter, klynger og virkemiddelapparatet skal markedsføre Norge som vertskapsland for nye investeringer. Strategien vil også være et verktøy i videre politikkutvikling og prioritering. Om vi griper mulighetene som ligger framfor oss, kan batteriverdikjeden bli en viktig næring med framtidsrettede, grønne arbeidsplasser rundt om i hele landet.