Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2524 (2021-2022)

Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 14.07.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Norge har hatt en økning på 20 prosent i energibruk i bygg i perioden 1990 til 2020, mens Sverige i samme tidsperiode har hatt en nedgang på 10 prosent.
Kan statsråden redegjøre for hovedårsakene til den store økningen i energibruk i Norge sammenlignet med Sverige?

Begrunnelse

I Norge har energibruken i byggsektoren økt fra 66 TWh i 1990 til 80 TWh i 2020. Dette er en økning på ca. 20 prosent. I samme tidsperiode har Sverige hatt en nedgang i energibruk i bygg på ca. 10 prosent.
Sverige har omtrent dobbelt så mange innbyggere som Norge, og begge land har i denne perioden hatt en relativt høy befolkningsvekst.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Ifølge NVE har energibruken i bygg i Norge økt fra 64 TWh i 1990 til 75 TWh i 2020. Dette er en økning på ca. 17 prosent. Tallene er hentet fra SSBs energibalanse, og er sammensatt av energibrukspostene; husholdninger og energibruk i privat og offentlig tjenesteyting inklusive forsvar. NVE korrigerer imidlertid tallene ved å trekke ut fossilt drivstoff fra energibruken i privat og offentlig tjenesteyting fordi dette hovedsakelig brukes til transportformål.
NVE peker på at økt økonomisk aktivitet er en viktig grunn til den økte energibruken i Norge mellom 1990 og 2020. De oppgir at energibruk i tjenesteytende sektor (næringsbygg) i Norge har økt med 7 TWh i denne perioden. Det er mer enn 60 prosent av den samlede økningen i energibruk i bygningsmassen.
Departementet har ikke hatt mulighet til å analysere forskjellene i energibruken i bygg mellom Norge og Sverige. Forskjeller i klima, utvikling i sluttbrukerpriser, demografisk sammensetning og elbiler som lades i bygg er eksempler på faktorer som kan påvirke de aggregerte tallene for energibruk i bygg. Det er også vesentlige forskjeller mellom energisystemene i bygningsmassen i Sverige og Norge. NVE trekker fram den betydelig høyere andelen vannbårne varmesystemer i bygg i Sverige, og at fjernvarme er langt mer utbredt. I Norge utgjorde elektrisitet og fjernvarme henholdsvis 84 prosent og 7 prosent av den samlede energibruken i bygg i 2020. I Sverige utgjorde elektrisitet og fjernvarme hhv. 50 prosent og 31 prosent av energibruken i bygg i 2019. NVE peker på at det også er langt mer utbredt med bergvarmepumper i Sverige sammenlignet med Norge. Statistikk fra Eurostat viser at det er 7 GW bergvarmepumper i drift i 2020 i Sverige, mens det i Norge kun er 1,9 GW. Bergvarmepumper krever vannbårne varmeløsninger, og er langt mer effektive sammenlignet med luft-til-luft varmepumper og panelovner som er de mest utbredte oppvarmingsteknologiene i Norge.