Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:216 (2022-2023)
Innlevert: 24.10.2022
Sendt: 24.10.2022
Besvart: 27.10.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): I hvilken grad mener statsråden at vi i dag har tilstrekkelig kunnskap om mulighetene for å gjennomføre påvirkningsoperasjoner mot norske valg og andre politiske mål?

Begrunnelse

Ondsinnet påvirkning gjennomført av, eller på vegne av, fremmede makter er ikke ideologisk, men kan rettes opportunt mot enhver tematikk hvor det finnes meningsmangfold og politisk debatt – alt avhengig av formål for den enkelte påvirkningsoperasjonen. Det private informasjonssikkerhetsselskapet Graphika har for eksempel vist at det som trolig er russiske påvirkningsaktører har målrettet sin aktivitet både mot progressive, venstre-orienterte miljøer og høyre-orienterte miljøer i USA og Storbritannia. Beslutningen om å ikke publisere FFIs forskningsrapport kan i seg selv gi inntrykk av at dette helt sentrale elementet ved påvirkningstrusselen ikke er tilstrekkelig forstått i det departementet som er ansvarlig for sikkerhet ved valggjennomføringen. I så fall er det naturlig å legge til grunn at det er behov for mer kunnskap om påvirkning og andre sammensatte virkemidler, ikke mindre.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Eg vil fyrst understreke at departementet har vore tydelege på at FFI står fritt til å publisere rapporten. I avtalen departementet har inngått med FFI, er det slått fast at rapporten skal gjerast offentleg. Departementet informerte i september FFI om at dei kunne publisere rapporten. Ulike medier som har bedt om innsyn har fått rapporten frå departementet. Vi har heile tida vore tydeleg på at forskarane kunne publisere rapporten, den ligg no offentleg tilgjengeleg hos FFI og er også lenka til frå departements sider.
Som representanten skriv, er det ikkje berre norske val som kan bli utsett for påverknad, men òg andre politiske mål. Eg er ansvarleg statsråd for valgjennomføringa. Samstundes er det ei rekkje andre myndigheiter som jobbar med å beskytte landet på andre område. I arbeidet med påverknad må vi leggje til grunn at aktørane endrar strategi og verkemiddel i takt med at vi får meir kunnskap om korleis dei opererer. Derfor er det viktig å jobbe kontinuerleg og målretta med problemstillinga, at vi innhentar ny og oppdatert kunnskap og at vi løpande vurderer behovet for nye tiltak.
Når det gjeld valgjennomføring, har departementet over lengre tid jobba med å førebyggje og motverke forsøk på påverknad av valet frå utanlandske aktørar. Departementet gjer grundige risikovurderingar, og utarbeider beredskaps- og kontinuitetsplanar i forkant av kvart val. Vi har og fleire øvingar før vala, der vi øver på ulike hendingar for å vere førebudde om det skulle skje noko under valet.
Regjeringa har sett ned ei tverrdepartemental arbeidsgruppe med mandat om å utarbeide tiltak som skal forsterke motstandsdyktigheita mot uønskt påverknad ved val. Til stortingsvalet i 2021 kom arbeidsgruppa fram til 13 tiltak retta mot politiske kandidatar, veljarar og dei som er ansvarlege for å gjennomføre valet. I tillegg til anskaffinga av den omtalte forskingsrapporten, foreslo arbeidsgruppa blant anna tiltak som styrker sikringa av infrastrukturen rundt valet, og tiltak for å auke kunnskapen om påverknad, desinformasjon og falske nyheiter hos kandidatar og i befolkninga.