Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Finnes det eksempler fra forvaltningspraksis på at Mattilsynet har akseptert resultater av gentester som bevis ved vurderingen av om storfe kan identifiseres i henhold til sporbarhetsregelverket, og hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å sikre at Mattilsynets tolkning av sporbarhetsregelverket for storfe er i samsvart med våre internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen?

Begrunnelse

I svar til mitt tidligere innsendt spørsmål av 21.10.2022 svarer landbruks- og matministeren at det ikke stemmer, at Mattilsynet avviser resultater av gentester som bevis ved vurderinger av om storfe kan identifiseres i henhold til sporbarhetsregelverket. «Spørsmålet i disse sakene er om gentester er egnet til å bevise identifikasjon og sporbarhet på det nivået som regelverket krever», heter det videre i svaret.
I en serie artikler i Norsk Landbruk høsten 2022 er det rettet skarp kritikk mot Mattilsynets tolkning av sporbarhetsregelverket for storfe. En tidligere ansatt i Mattilsynet har uttalt til bladet at Mattilsynet feiltolker regelverket, og at Mattilsynet ikke tar hensyn til formålet med regelverket, som er mattrygghet og dyrehelse. En annen tidligere inspektør i Mattilsynet mener Mattilsynet frykter reaksjoner fra ESA dersom regelverket blir praktisert mer pragmatisk, og at

«i håndhevelsen av EØS-regelverk er vi mer katolske enn paven».

Slik jeg oppfatter det har ikke Landbruksministeren besvart spørsmålet om Mattilsynets praksis på dette området er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Ettersom det stadig fremkommer påstander i media om at Mattilsynet feiltolker sporbarhetsregelverket for storfe, tillater jeg meg igjen å spørre om hva Landbruks- og matdepartementet gjør for å sikre at Mattilsynets tolkning av sporbarhetsregelverket for storfe er i samsvart med våre internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Som tidligere påpekt aksepterer Storbritannia, som har hatt det samme EU-regelverket som Norge, DNA-test for identifikasjon av storfe.
I en annen artikkel i Norsk Landbruk 15.11.22 hevder en veterinær at Mattilsynet har feiltolket EØS-regelverket og lagt til grunn at det ikke finnes et grensenivå for kloramfenikol i EØS-regelverket. Det viser seg nå at det finnes regler om grensenivå for kloramfenikol i EØS-regelverket, og at Mattilsynet kan ha fattet vedtak om destruksjon av flere sauebesetninger på sviktende grunnlag. En nærliggende tanke er da at Mattilsynets tolkning av sporbarhetsregelverket for storfe kan være feil.

Svar

Sandra Borch: Utgangspunktet er at EØS-regelverket om sporbarhet ikke åpner for gentesting som alternativ til identifikasjonsmerking av storfe. For å kunne spore individuelle dyr krever regelverket øremerker med identifikasjonsnummer, registrering i databasen Husdyrregisteret og registrering i register på den enkelte driftsenhet, såkalt dyreholdjournal. Mattilsynet aksepterer derfor ikke gentest som et alternativ til kravene til identifikasjonsmerking av storfe i henhold til sporbarhetsregelverket.
Mattilsynet har informert departementet om at de ikke har funnet eksempler der gentest har blitt akseptert og benyttet i arbeidet med å identifisere storfe. De kan ikke utelukke at de har akseptert resultatet av gentest som dokumentasjon på slektskap mellom dyr i enkelte tilfeller, for eksempel for å sannsynliggjøre at en kalv er avkom av ei bestemt ku, dette for å supplere annen foreliggende informasjon. En gentest alene vil imidlertid ikke kunne dokumentere sporbarheten etter de reglene som gjelder. Den vil for eksempel ikke kunne avdekke hvor dyret har vært i sin levetid, dyrets alder eller om det har fått medisiner som ikke skal inn i matkjeden. Gentester vil heller ikke kunne erstatte manglende dyreholdsjournal.
Mattilsynet har opplyst at de heller ikke er kjent med eksempler fra EU-land der dyr som mangler sporbarhet i form av dyreholdsjournal, merking og registrering, kan sendes til slakt etter å ha tatt en DNA-test.
Som nevnt i mitt svar på representantens spørsmål om sporbarhet tidligere i høst (spørsmål nr. 132) har Eidsivating lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett nylig kommet frem til at Mattilsynets praksis er i samsvar med sporbarhetsregelverket etter EØS-avtalen. Begge domsavgjørelsene er nå rettskraftige.
Mattilsynet vil i tråd med dette fortsette praksisen med å ta hensyn til DNA-analyser i den grad dette, sammen med annen foreliggende informasjon, kan bidra til å dokumentere sikker identitet til et dyr, men en gentest vil ikke alene kunne dokumentere sporbarheten etter gjeldende regler.