Spørsmål

Marian Hussein (SV): I Aftenposten kan vi lese at papirløse gravide ikke tør å be om helsehjelp. SV har tidligere foreslått at helsehjelp må styrkes betydelig, og den sammenheng anerkjente statsråden at det var: «behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen».
Er gjennomgangen gjort, og hvilke funn resulterte det i, og hvilke tiltak ønsker regjeringen å sette i gang slik at alle gravide kvinner sikres bedre helsehjelp?

Begrunnelse

En ny studie viser at papirløse gravide kvinner er redde for å be om helsehjelp. Ifølge studien er det dobbelt så høy risiko for dødfødsel blant papirløse gravide kvinner, samt økt risiko for hastekeisersnitt og tidlig fødsel. Dette er ikke ny kunnskap, men det er urovekkende at det ennå ikke er gjort nødvendige tiltal for å sikre en trygg og god ivaretakelse av papirløse gravide, og fosteret de bærer på.
I behandling av SVs forslag om helsehjelp for papirløse (Innst. 262 S, 2020–2021) viste statsråden til «behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen».

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg deler representantens bekymring for at gravide kvinner uten fast opphold i Norge er redde for å be om helsehjelp og for at dette kan føre til økt risiko for komplikasjoner under svangerskap og fødsel.
Det er ingen tvil om at alle som oppholder seg i Norge, dvs. uavhengig av oppholdsstatus, har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel. Dette går fram av forskrift om tjenester til personer uten fast opphold § 5 bokstav b.
Vi har startet arbeidet med en gjennomgang for å sikre at rettighetene i forskrift om tjenester til personer uten fast opphold praktiseres etter intensjonen. Departementet vil i den forbindelsen invitere Røde Kors og Kirkens Bymisjon, som sammen driver helsesentrene for papirløse migranter i Oslo og Bergen, til et møte før jul der de kan gi innspill til hvordan en slik gjennomgang bør innrettes og gjennomføres.