Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan vurderer statsråden muligheten for å utnytte kompetansen bedre hos reservister som ikke disponeres i styrkestrukturen, med henblikk på å styrke Forsvarets utholdenhet og utnytte forsvarsviljen i befolkningen bedre, og kan statsråden gi et anslag over antall udisponerte reservister i dag?

Begrunnelse

Regjeringen skriver følgende i Prop. 134 L (2022-2023):

«Reservister som ikke disponeres i styrkestrukturen etter avtjent førstegangstjeneste kalles udisponerte reservister. De udisponerte reservistene er en ressurs som besitter sivil kompetanse og/ eller grunnleggende militære ferdigheter, og Forsvaret kan kalle de inn til tjeneste ved behov selv om de ikke er styrkedisponert. Dette kan for eksempel være som erstatningsmannskaper i styrkestrukturen ved langvarige kriser og pågående operasjoner, for å sikre Forsvarets utholdenhet. Personer som ikke har gjennomført førstegangstjeneste blir i liten grad en del av reserven. Reserven rekrutteres hovedsakelig fra det personellet og den kompetansen som fremskaffes gjennom førstegangstjenesten, og bygger dermed hovedsakelig på verneplikt.»

Svar

Bjørn Arild Gram: Det er Stortinget som vedtar Forsvarets struktur, og som således legger premissene for antallet reserver det er behov for å styrkedisponere i fredstid. Reservister som disponeres i Forsvarets styrkestruktur, inkludert i Heimevernet, inngår i den aktive reserven. Reservister som ikke disponeres i styrkestrukturen etter avtjent førstegangstjeneste omtales som udisponert reserve. De udisponerte reservene utgjør en viktig ressurs for å styrke Forsvarets utholdenhet og robusthet i fred, krise og krig. Den pågående krigen i Ukraina har vist nettopp betydningen av slike reserver, som kan settes inn når en konflikt trekker ut i tid.
I følge Forsvaret er det per desember 2022 om lag 140 000 personer i Forsvarets udisponerte reserve som har avtjent førstegangstjeneste, og som kan disponeres ved behov. I tråd med langtidsplanen vil det i årene fremover etableres flere nye avdelinger som i større eller mindre grad baserer seg på reservister. Regjeringen har i tillegg ambisjoner om å øke Heimevernets styrkestruktur med 5 000 flere stillinger enn i dag, hvorav de første fem hundre stillingene er foreslått opprettet allerede neste år, jf. Prop. 1 S (2022–2023). I tillegg legges det opp til å øke aktiviteten i Heimevernet og i øvrige deler av Forsvarets reserver. I sum vil dette bidra til at det vil kunne bli behov for å styrkedisponere flere reservister i årene fremover.
For øvrig jobbes det videre med innføringen av en aktiv reserve i hele Forsvaret, inkludert Heimevernet. Den aktive reserven skal bidra til at Forsvaret har nødvendig volum og kompetanse til å ivareta nasjonal beredskap. Et viktig ledd i styrkingen av reservistordningen er lovendringen som gjør det mulig å inngå kontrakt om tjenesteplikt.