Marie Sneve Martinussen (R): Vil regjeringen forsvare Stortingets vedtak om at eierskapsregisteret skal være åpent, i møte med EU-domstolens kjennelse om at åpne eierskapsregistre ikke skal tillates?
Begrunnelse
Stortinget har bestemt at registeret over reelle rettighetshavere, heretter kalt eierskapsregisteret, skal være åpent.
Dette er nedfelt i Lov om register over reelle rettighetshavere § 11, hvor første ledd lyder:
(1) Enhver skal ha tilgang til registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere, med unntak av opplysninger om fødselsnummer og D-nummer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tilgangen til registrerte opplysninger, herunder om tilgang til fødselsnummer og D-nummer.
I innst. 143 L (2018-2019) understreket en samlet finanskomite viktigheten av åpenhet rundt reelle eiere:
«Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 109 L (2017–2018) foreslår at registeret skal være åpent for alle, uten krav til innlogging, norsk ID-nummer eller krav om «legitim interesse» for å få tilgang. Komiteen mener dette er positivt, og viser til at dette er en oppfølging av Innst. 298 S (2014–2015), hvor det ligger en forutsetning om at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i et slikt register over endelige, reelle eiere.»
Denne åpenheten blir nå truet av krefter utenfor landets lovgivende myndighet. En plenumsdom fra EU-domstolen 22. november kom til at åpne eierskapsregistre er uforenlig med hensynet til personvern nedfelt i EUs charter om grunnleggende rettigheter, artikkel 7 og 8.
EU-charteret er ikke gjeldende rett for Norge. Avgjørelser i EU-domstolen har imidlertid tidligere påvirket rettsstatus i Norge, som relevant rettskilde i EØS-retten eller Den europeiske menneskerettsdomstol. Professor ved UiB Jon Petter Rui, som ledet Hvitvaskingsutvalget, uttalte til Rett24 den 29. november at dommen innebærer at den norske loven om eierskapsregister må endres for å begrense allmennhetens tilgang til registrerte opplysninger.
Eierskapsregisteret skal etter det statsråden tidligere ha sagt startes opp tidlig i 2023. I budsjettforliket er det satt av ytterligere 15 millioner kroner til videreutvikling av registeret, etter at flere partier, blant annet Rødt, hadde øremerket dette som en prioritering i sine alternative budsjetter. I lys av EU-domstolens dom er det avgjørende å vite om regjeringen vil forsvare Stortingets vedtak om at publikum skal få innsyn i reelle eiere.