Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1095 (2022-2023)
Innlevert: 20.01.2023
Sendt: 23.01.2023
Besvart: 31.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Klima- og miljødepartementet har sendt en endring i klimaloven ut på høring, i tråd med Norges oppdaterte klimamål. I høringsnotatet kommer det frem at regjeringen åpner for å benytte uspesifiserte internasjonale klimakvoter for å dekke Norges nye klimamål.
Kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen foreslår en løsning som i verste fall øker klimagassutslippene?

Begrunnelse

Norge skal oppfylle vår del av Parisavtalen ved å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Det er urovekkende at regjeringen nå ønsker å oppnå dette gjennom tiltak som i verste fall kan øke klimagassutslippene globalt.
I høringsnotatet datert 18. januar skriver Klima- og miljødepartementet: “Dersom Norge deltar i EUs oppdaterte klimaregelverk er det usikkert hvor store samlede utslippsreduksjoner de sektorvise forpliktelsene vil gi. Dersom deltakelse i regelverkene ikke tar Norge helt til en reduksjon på 55 prosent inkludert meropptak og utslipp fra skog- og arealbrukssektoren, kan gapet dekkes ved at Norge kjøper kvoter fra utenfor EU.”
Det er fortsatt stor usikkerhet om den faktiske effekten av en rekke kvoter utenfor EU. En fersk avsløring av The Guardian og Die Zeit viser at enkelte typer regnskogkvoter har lav eller null effekt. Et arbeidsnotat fra LSE konkluderer også med at salg av enkelte typer CDM-kvoter faktisk har økt utslippene.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge meldte i november 2022 inn et oppdatert og forsterket mål under Parisavtalen om minst 55% utslippsreduksjon i forhold til utslippsnivået i 1990. Regjeringen arbeider ut fra at vi skal oppfylle det oppdaterte målet under Parisavtalen i samarbeid med EU, slik forutsetningen var for Norges forrige mål under Parisavtalen, dvs. målet som i dag er lovfestet i klimaloven, som nå foreslås endret.
Dersom deltakelse i EUs klimaregelverk ikke tar Norge helt til en reduksjon på minst 55 prosent kan det være aktuelt å benytte seg av markedsmekanismene i Parisavtalen. Også i det forrige klimamålet under Parisavtalen, som ble meldt inn i 2020 av Solberg-regjeringen, under statsråd Rotevatn (V), ble det tatt samme forbehold om bruk av disse markedsmekanismene.
Behovet for et forbehold skyldes at EU og Norge har separate mål under Parisavtalen og at det derfor må gjennomføres et mellomstatlig oppgjør som sikrer konsistent utslippsrapportering, altså at det ikke oppstår dobbelttelling av utslippsreduksjoner og at klimaeffekten av EUs klimaregelverk fordeles riktig mellom EU og Norge. Dette oppgjøret må følge bokføringsreglene under Parisavtalens artikkel 6 som ble vedtatt på COP26 i Glasgow. En slik oppgjørsregel har vi også hatt under Kyotoprotokollen. Så lenge oppgjørsmekanismene ikke er på plass kan vi ikke vite om norsk deltakelse i EUs klimaregelverk vil føre til at Norge når helt til 55 % eller til og med overoppfyller noe.
Det er kun for det tilfellet at samarbeidet med EU ikke er tilstrekkelig til å nå målet om 55 % utslippsreduksjon det tas høyde for utslippskutt utenfor Europa i tråd med Parisavtalens artikkel 6. Dette er ikke en endring fra forrige mål under Parisavtalen, som allerede er lovfestet i klimaloven.
Når det gjelder representantens bekymring for at målet vil oppnås gjennom tiltak som i verste fall kan øke klimagassutslippene globalt vil jeg bemerke at rammen for samarbeid med andre land under Parisavtalen er en annen enn under Kyotoprotokollen med Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Under Parisavtalen har alle land mål, og overføring av kvoter til kjøperland krever en tilsvarende justering av bokføringen til selgerlandet. Selgerlandet vil derfor ha interesse av at utslippsreduksjonene er minst like store som pålydende på de kvotene som selges. Muligheten til å selge kvoter gir utviklingsland finansiering til omstilling og grønn utvikling som disse også må få til for at Parisavtalens mål kan realiseres. For øvrig er det også stilt mer utførlige krav til metoder for beregningsgrunnlag under Parisavtalen enn man gjorde i Den grønne utviklingsmekanismen.
Representanten viser til en artikkel om at enkelte typer skogkvoter har lav eller null effekt. Norge har aldri støttet bruk av eller kjøpt den type skogkvoter som omtales i artikkelen. For å sikre reell utslippseffekt er det gjennom Norges klima- og skogsatsing arbeidet for at kreditering av redusert avskoging fortrinnsvis skal skje på nasjonalt nivå, subsidiært for større geografiske områder der subnasjonale myndigheter har jurisdiksjon. Det står i motsetning til tilnærmingen med kreditering på prosjektbasis som kritiseres i artikkelen blant annet fordi den ikke har god nok sikring mot lekkasjeeffekter.