Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1220 (2022-2023) Innlevert: 02.02.2023 Sendt: 03.02.2023 Rette vedkommende: Kunnskapsministeren Besvart: 09.02.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna
Himanshu Gulati (FrP): Har kommunene og fylkeskommunene noe krav for hvor mange lærlingeplasser de er nødt til å inneha, og hva utgjør i så fall dagens krav?
Det er et stort press for å finne nok lærlingplasser i samfunnet. Dette gjelder ikke minst for de som går på ulike yrkesfagsutdanninger.
Tonje Brenna: Spørsmålet er stilet til kommunal- og distriktsministeren, men besvares av meg som rette statsråd. Det er ikke satt nasjonale krav til hvor mange læreplasser kommunene og fylkeskommunene skal ha. Hovedmodellen for opplæring fram til fag- og svennebrev er at ungdom først er elever i videregående skole for så å være lærling i en lærebedrift. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å stille læreplasser til disposisjon og å ansette lærlinger. I dette tilfellet er det kommuner og fylkeskommuner som er arbeidsgivere.Arbeidet med å skaffe flere læreplasser må først og fremst gjøres lokalt. Det er regionale og lokale forskjeller i behovet for lærlinger og fag. Jeg vet at kommunal sektor er opptatt av å rekruttere fagarbeidere gjennom å tilby læreplasser og sørge for at de som ønsker det får læreplass. Flere kommuner og fylkeskommuner har for eksempel ulike former for læreplassgarantier, der de garanterer at søkere får læreplass.Det er fylkeskommunene som har ansvar for å dimensjonere tilbudet i videregående opplæring. I dette arbeidet veier fylkeskommunen ulike hensyn, som elevenes ønsker, tilgang på læreplasser lokalt og arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse. Jeg mener det er særlig viktig at vi har et opplæringstilbud som er i tråd med samfunnets behov for kompetanse. Et av forslagene i høringen av ny opplæringslov er at fylkeskommunen skal legge stor vekt på hvilken kompetanse samfunnet trenger i dimensjoneringen, nettopp for å tydeliggjøre hvor viktig det er. Partene i arbeidslivet deltar i dimensjonering gjennom de fylkesvise yrkesopplæringsnemndene. Dette mener jeg også er viktig for å treffe med dimensjoneringen lokalt og regionalt.Gjennom Samfunnskontrakten for flere læreplasser har vi ett nasjonalt mål. Målet er at alle formelt kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Samfunnskontrakten for flere læreplasser danner et systematisk og målrettet grunnlag for samarbeid mellom partene i arbeidslivet og nasjonale myndigheter om læreplasser. KS, som arbeidsgiverorganisasjon for kommunal sektor og en av partene i Samfunnskontrakten, støtter arbeidet aktivt og sier at det er både smart og lønnsomt å satse på lærlinger i kommunal sektor.Jeg er enig med representanten i at læreplasser er viktig og nødvendig. Regjeringen satser derfor stort på læreplasser og styrker dette arbeidet. I Statsbudsjettet for 2023 er det en reell økning på om lag 90. mill. kroner til flere læreplasser og bedre kvalifisering og formidling til læreplass. Dette arbeidet får et tilskudd på til sammen 458 millioner i år. Et annet tiltak for flere læreplasser er lærlingklausulen som ble innført i 2017. I bransjer der det er særlig behov for lærlinger må offentlige oppdragsgivere stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Klausulen skal motvirke økonomisk kriminalitet, bidra til flere læreplasser og utdanne flere fagarbeidere. Regjeringen syns det er positivt at lærlingklausulen har bidratt til en økning i antall læreplasser, og vi vurderer derfor hvordan lærlingklausulen kan videreutvikles for at den skal bidra til enda flere læreplasser.