Ane Breivik (V): Blant ukrainerne som har kommet til Norge og søkt beskyttelse her, er det 700 personer som befant seg utenfor Ukraina da krigen brøt ut, og som UDI mener ikke har krav på kollektiv beskyttelse.
Hvilken informasjon mener regjeringen mangler for å kunne gi disse beskyttelse på individuelt grunnlag, og vil søknadene kunne vurderes på humanitært grunnlag slik at UDI kan ferdigbehandle disse sakene?
Begrunnelse
Vi er inne i den 13. måneden siden Russland startet sin brutale og folkerettsstridige krig mot Ukraina. Russlands krigføring i Ukraina blir verre dag for dag.
Blant ukrainerne som har kommet til Norge og søkt beskyttelse her, er det 700 personer som befant seg utenfor Ukraina da krigen brøt ut, og som UDI mener ikke har krav på kollektiv beskyttelse, da oppfatningen er at de skal søke beskyttelse der de befant seg, og ikke i Norge. Men deres oppholdstillatelser der de befant seg var ofte midlertidige, for eksempel på turist- eller arbeidsvisum. For mange av disse har visumene utløpt, og de kan verken vende tilbake til der de befant seg, eller til Ukraina. Felles for de fleste er at de også har familie som har kommet direkte fra Ukraina og har fått kollektiv beskyttelse eller de har en annen sterk tilknytning til Norge, for eksempel ved at de har vært bosatt i Norge tidligere.
Ifølge UDI er sikkerhetssituasjonen i Ukraina «flytende og usikker», og UDI har ikke nok informasjon til å vurdere en søknad på individuelt grunnlag. UD på sin side mener at krigen i Ukraina gjør situasjonen i landet farlig og uforutsigbar. UD fraråder reiser til Ukraina og oppfordrer norske borgere å forlate landet. Den norske ambassaden i Kyiv er midlertidig stengt, og ambassaden drives inntil videre fra Warszawa.
Når det gis avslag på søknad om individuell beskyttelse, skal UDI av eget tiltak vurdere om det skal gis oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.