Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1523 (2022-2023)
Innlevert: 24.02.2023
Sendt: 27.02.2023
Besvart: 08.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden sørge for at takster ikke forblir en bremsekloss for utviklingen av det offentlige helsevesenet?

Begrunnelse

Sykehuset Innlandet har sammen med flere kommuner siden 2018 jobbet med å utvikle en løsning som innebærer bruk av video som beslutningsstøtte for ambulansearbeidere og primærhelsetjenesten. Hodekameraet som de har vært med å utvikle i den sammenheng, er enkel i bruk og kan benyttes av alle med tilgang til Norsk Helsenett.
Video er ett godt verktøy for å realisere samhandling i helsetjenesten, det bidrar til bedre behandling til rett tid og der de er. En annen positiv effekt er at man opprettholder beredskap på ambulanser, og sparer pasienter for unødvendig transport når de i stedet kan få avklaring om behandling der de befinner seg. På denne måten avlaster man også trykket på legevakten. I Søndre Land kommune har de også benyttet seg av videoløsningen i hjemmetjenesten, slik at man kan utføre sårstell hjemme hos tjenestemottaker med veiledning fra spesialist. Denne arbeidsmåten understøtter det økte behovet for å utnytte ressursene bedre i fremtiden.
Det er et politisk budskap om behov for omstilling, bruk av teknologiske hjelpemidler og revidering av oppgavefordeling i helsesektoren. Beslutningsstøtte via video er implementert i deler av Innlandet, men Sykehuset Innlandet melder at de har et stort problem som er i ferd med å stoppe denne utviklingen. Takster er et direkte hinder for samhandling, da beslutningsstøtten pr dags dato ikke får skrive takster for sin bistand via video. Det resulterer i at pasienter må transporteres inn for at legen skal gjøre en vurdering, som i stedet kunne blitt utført der pasienten er, sammen med respektiv lege via video.
Å sørge for at beslutningsstøtte som for eksempel leger kan skrive takster for bistand via video vil ikke bety økte kostnader for staten, men heller en smartere og bredere bruk av takster som allerede eksisterer. Dette vil øke lokal beredskap, og i mange sammenhenger slipper pasienten ambulansetransport, noe som kan spare store kostnader.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Å forbedre samhandlingen mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten er høyt prioritert av regjeringen. Det er avgjørende for å nå regjeringens mål om gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet. Digitale løsninger skal understøtte en helhetlig samhandling mellom helsepersonell. I Hurdalsplattformen framgår det at regjeringen vil sørge for en finansiering som legger til rette for sammenhengende pasientforløp og økt pasientsamarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Eksempelet fra Sykehuset Innlandet HF som representanten Hoksrud trekker fram, er et eksempel på samarbeid mellom kommuner og sykehus som både kan gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet, samt bedre utnyttelse av knappe ressurser i helsetjenesten.
Problemstillingene som representanten tar opp berører finansieringsordninger rettet mot både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Nedenfor skiller jeg derfor mellom forhold som gjelder de to tjenestenivåene. Jeg har innhentet opplysninger til svaret fra Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst RHF.

Spesialisthelsetjenesten

I arbeidet med innsatsstyrt finansiering (ISF) er det i flere år vektlagt at ordningen skal være fleksibel med tanke på hvem som utfører tjenesten, hvor tjenesten ytes (for eksempel hjemme hos pasienten) og hvordan den ytes (for eksempel gjennom digitale verktøy). Dersom det ytes direkte helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og aktiviteten dokumenteres i pasientens journal i sykehuset gis det ISF-refusjon. For eksempel gir en videokonsultasjon med pasienten refusjon lik den sykehuset ville fått dersom pasienten møtte fysisk. Det er heller ikke noe i veien for at pasienten er sammen med fastlege eller annet helsepersonell under videokonsultasjonen med sykehuset for at ISF-refusjon skal gis. ISF er en delfinansiering, og det er mye av aktiviteten i sykehus som er forutsatt dekket av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Mer generelle veiledningstjenester mellom helsepersonell inngår ikke spesifikt i ISF, men det er en del av spesialisthelse-tjenestens ansvar og inngår i den samlede finansieringen av tjenesten. Jeg viser til at regjeringen har redusert andelen innsatsstyrt finansiering fra 50 til 40 pst. fra 2023. Det gir de regionale helseforetakene økt strategisk handlingsrom og kan føre til at det blir økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at deres oppfatning er at den etablerte samarbeidsmodellen i Sykehuset Innlandet HF sitt område fungerer for legene i spesialisthelsetjenesten, og at utfordringene gjelder takster knyttet til legevakt og fastlegekontorene. Dette omtales videre nedenfor.

Kommunehelsetjenesten

Representantens spørsmål omfatter også honorering av allmennleger ved fastlegekontorer og legevakt som bidrar med beslutningsstøtte eller veiledning til ambulansetjenesten, og også øvrig helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenester. Problemstillingen berører flere pågående arbeider om hvordan en kan legge til rette for bruk av nye arbeidsverktøy og understøttelse av god faglig praksis. Særlig er tiltakene knyttet til gjennomgang av takstsystemet for å understøtte faglig riktig praksis, legge til rette for bruk av nye arbeidsverktøy og øke bruken av e-konsultasjon relevante. Målene er bedre oppfølging, bedre effektivitet eller økt kvalitet i tjenesten. Den aktuelle problemstillingen om beslutningsstøtte arbeides det med i lys av dette.
Departementet har forespurt Helsedirektoratet om en vurdering av beslutningsstøtte til ambulansetjenesten. Direktoratet har vurdert at prehospital beslutningsstøtte ikke er omfattet av stønadsforskriften. Dette begrunnes med at dette ikke er en konsultasjon, men en situasjon der legen hjelper ambulansepersonell til å ta riktig avgjørelse.
Finansiering av denne formen for kontakt mellom lege, helsepersonell og evt. pasient vil kreve endring av Forskrift om stønad til dekning til undersøkelse og behandling hos lege. I tillegg er det behov for å avklare forhold knyttet til definisjonen av konsultasjoner og rådgivning, innkreving av eventuelle egenandeler og hvordan finansiering skal håndteres.
Departementet jobber nå konkret med hvordan denne problemstillingen kan løses.