Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1570 (2022-2023)

Innlevert: 03.03.2023
Sendt: 06.03.2023
Besvart: 13.03.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan vil arbeidsministeren ettergå, og forsikre om, at likestillings- og diskrimineringsloven og tilsvarende på EØS-feltet som Norge er bundet av, blir praktisert korrekt av forvaltningen i Nav?

Begrunnelse

I Debatten på NRK den 15. november i fjor, fortalte Cathrine om hvordan hun har havnet på minstesats AAP etter å ha ivaretatt sin døende mor hjemme i flere år. Hun var i arbeid frem til omsorgsperioden startet. Hun fikk senere avslag og gikk uten ytelser i to år. Senere fikk hun beregnet AAP, men på bakgrunn av at hun ikke hadde vært i arbeid frem til hun søkte - altså manglende opptjeningstid etter Folketrygdlovens bestemmelser, som en direkte følge av omsorgssituasjonen.
Nasjonal pårørendeundersøkelse fra januar 2021 viser at pårørendearbeid er kvinnedominert. Kvinnelige pårørende bruker i gjennomsnitt 12 timer per uke på pårørendearbeid, mot mannlige pårørende, som bruker 9 timer per uke. Pårørende kan selv bli syke av omsorgsbyrden og over tid bli avhengig av trygdesystemet med sine mange restriksjoner, krav og avslagsgrunner, og det er i mange situasjoner nettopp gjennom likebehandling at diskriminering oppstår som sluttresultat. Disse pårørende må da i praksis "ta regningen" på toppen av at det i NAVs ytelser allerede ligger innebygget en tapssituasjon ved at inntektssikringen settes ned til 66 prosent når sykepengeåret er over. Dette ble innført før 1994.
EØS-direktiv 79/7 EØF, om likestilling mellom kvinner og menn innenfor offentlige trygdeytelser, omfatter alle ytelser NAV forvalter og gjelder uavhengig av grensekryssende virksomhet, ifølge NOUen Trygd over landegrensene. Direktivet sier at: «...det ikke må forekomme noen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn, verken direkte eller indirekte, særlig under henvisning til sivilstand eller familiesituasjon, spesielt når det gjelder: ordningenes virkeområde og vilkår og adgang til ordningene, avgiftsplikt og avgiftsberegning, beregning av ytelser, herunder ektefelle- og forsørgertillegg, og vilkårene for ytelsens varighet og opprettholdelse."
Direktiv 79/7 EØF gjennomføres gjennom vår egen likestillingslov, som også gir utvidet beskyttelse ved å inkludere personer med "omsorgsoppgaver" og med "tilknytning til noen med omsorgsbehov" - uavhengig av kjønn på den som utøver. Loven beskytter også basert på "tidligere forhold" og gjelder ifølge §2 på alle samfunnsområder - og dermed også for NAVs forvaltning. Direkte og indirekte forskjellsbehandling omtales som direkte forbudt.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg forstår spørsmålet fra representanten slik at det er knyttet til hvordan departementet følger opp og påser at Arbeids- og velferdsetaten har en god fortolkning og praktisering av gjeldende lov og regelverk.
I instruksen til Arbeids- og velferdsdirektoratet har etaten fått ansvaret for å tolke og forvalte regelverk innenfor sine ansvarsområder. Det innebærer blant annet å iverksette regelverksendringer og sikre at praksis til enhver tid er i tråd med gjeldende regelverk og rettsforståelse. Dette gjelder også internasjonalt regelverk og forpliktelser som Norge er bundet av, som blant annet omfatter EØS-retten og øvrige internasjonale avtaler og konvensjoner på trygde-, bidrags- og sosialområdet som Norge har inngått eller sluttet seg til.
Viktige oppfølgingspunkter etter NOU 2020:9 Blindsonen om feilpraktiseringen av EØS- regler var blant annet en styrking av etatens juridiske kompetanse. For å sikre god forvaltning av regelverk, er det viktig å sørge for at kompetanse og kompetansemateriell er oppdatert og godt fremstilt.
Jeg vil særlig vise til etatens pågående arbeid med rundskriv som er en viktig komponent for å sikre enhetlig og korrekt anvendelse av regelverket, herunder anvendelse av internasjonalt regelverk. Arbeidet omfatter både å oppdatere gjeldende rundskriv og et mer langsiktig utviklingsarbeid. Dette arbeidet følges tett opp av departementet i styringsdialogen.