Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2212 (2022-2023)

Innlevert: 12.05.2023
Sendt: 12.05.2023
Besvart: 22.05.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Synes statsråden det er greit at en kommune avslår en søknad om byggetillatelse for å rette opp i kommunens egen saksbehandlingsfeil?

Begrunnelse

Nylig kunne vi lese i Smaalenenes Avis om en ung gutt som kjøpte en boligtomt for å kunne oppfylle drømmen om sin egen bolig. Da tomten ble kjøpt bekreftet kommunen at det var mulig å bygge en tomannsbolig på tomten. Da byggesøknaden ble sendt valgte kommunen ikke å behandle byggesøknaden, de bestemte seg heller for å vurdere saken etter jordloven og det ble avslag. Det er åpenbart at kommunen her har begått en feil, som de prøver å rette opp ved å avslå en byggetillatelse. Dette rammer den unge gutten kraftig og det kan umulig være slik man behandler innbyggerne sine.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Eg kjenner kun saka gjennom omtalen i media og uttaler meg derfor på generelt grunnlag.
Ein som vil føre opp ein bustad har som utgangspunkt rett til å få søknaden innvilga, så lenge søknaden er fullstendig, og tiltaket er i samsvar med krava i plan- og bygningslovgivninga og anna relevant regelverk (såkalla «byggerett»). Kommunen kan berre avslå ein søknad dersom tiltaket vil vere i strid med regelverket. Det er fleire krav som må vere oppfylte før kommunen kan innvilge ein søknad. Eit hinder for å gi løyve kan til dømes vere dersom tomta ligg i eit område som er regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område). I eit slikt område må ein få dispensasjon frå reguleringsplanen for å byggje bustad.
Det kan også vere nødvendig med løyve etter anna regelverk, slik som samtykke til omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordlova. Dersom vilkåra for å samtykke til omdisponering ikkje er oppfylte, kan kommunen ikkje innvilge byggesøknaden. Det er derfor ikkje uvanleg at kommunen må ta stilling til om krava i jordlova er oppfylte før dei kan vurdere ein byggesøknad etter plan- og bygningslova.
Kommunen skal for øvrig gi rettleiing om dei krava som kan vere aktuelle for ein eigedom. Eg forstår at tiltakshavar opplever saka som vanskeleg. Eg ser av oppslaga i media at denne saka ligg til klagebehandling hos kommunen. Kommunen, og eventuelt Statsforvaltaren som klageinstans, har ansvar for å behandle saka i tråd med regelverket. Dersom kommunen har lagt vekt på andre omsyn enn dei som regelverket opnar for, kan Statsforvaltaren overprøve kommunen sitt vedtak.