Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2343 (2022-2023)
Innlevert: 25.05.2023
Sendt: 26.05.2023
Besvart: 06.06.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvert år dør flere tusen dyr i tragiske fjøsbranner. Bare den siste måneden har opp mot 10 000 dyr omkommet i fjøsbranner i Norge, noe som er alvorlig både for dyrevelferden og bøndene det gjelder.
Mener statsråden at reguleringer, tilsyn og kunnskapskrav til bønder er gode nok, og vil statsråden foreta seg noe for å få ned antallet fjøsbranner?

Begrunnelse

Hvert år dør i gjennomsnitt flere tusen dyr i fjøsbranner i Norge. 2022 var et av de verste årene på lenge. Også i 2023 har det forekommet fjøsbranner: I en brann på Våga 20. mai omkom flere hundre dyr, og i begynnelsen av mai døde over 7 200 kalkunkyllinger i en fjøsbrann på Helgøya.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Forebygging av brann og ulykker er en viktig del av HMS-arbeidet (helse, miljø og sikkerhet) i landbruket. Brannsikkerhet er et tema som blir diskutert på de årlige møtene i Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket, som ledes av Landbruks- og matdepartementet. Samarbeidsforumet består av medlemmer fra både forvaltning, organisasjoner, rådgivingstjenester og private som orienterer hverandre gjensidig og diskuterer arbeid med HMS i landbruket.
Norsk Landbruksrådgivning (NLR) sin fagavdeling NLR HMS jobber for å redusere antall ulykker i landbruket. Dette gjøres blant annet gjennom kursvirksomhet der ett av temaene er brann- og el-sikkerhet, og ved rådgivingsbesøk med gjennomgang av den enkelte gård. Det arrangeres dessuten egne kurs i varme arbeider, der slukkeøvelse inngår, som mange gårdbrukere gjennomfører. NLR får betydelig økonomisk støtte gjennom midler over jordbruksavtalen, herunder støtte til HMS-arbeid.
Landbrukets brannvernkomité bidrar med kunnskap, forebygging og begrensning av omfanget av branner i landbruket. En rekke medlemmer innen landbruksnæringen, forsikringsbransjen, brann- og bygningsmyndigheter, samt Mattilsynet, er engasjert i samarbeidet. Viktige områder som komiteen jobber med, er kunnskap om brann og brannårsaker, formidling av informasjon til aktuelle aktører, samt dialog og samarbeid mellom aktører med innvirkning på brannsikkerhet i landbruket.
De fleste branntilløp i landbruksbygg har elektrisk årsak – særlig varmgang sikringsskap. Etter hold- og velferdsforskriftene er det krav om brannalarm, samt faglig kontroll av elektrisk anlegg i husdyrbygg minimum hvert 3. år. Forsikringsselskapene stiller krav om brannforebyggende el-kontroll etter standard for «El-kontroll landbruk» (NEK 405-3 tillegg B) både driftsbygninger og bolighus på gårdsbruk med produksjon. Kontrollen innebærer en sjekk av typiske brannfarlige el-feil og bruk av varmesøkende kamera (termografering).
Vi har lenge sett en positiv utvikling når det gjelder branner i landbruket. En antar at dette i stor grad skyldes bevisst satsing først på alarmer og senere på forsterket el-kontroll
med varmesøkende kamera. Antallet husdyrbranner ble redusert fra et gjennomsnittlig antall på 30 i året over flere år, til ni i 2018, tre i 2019 og tre i 2021. I 2022 var det imidlertid registrert totalt 10 branner der dyreliv har gått tapt, med til sammen i underkant av 1 200 dyr. Ifølge Landbrukets brannvernkomité kan dette være tilfeldige variasjoner, men det er uansett en viktig påminnelse om at det gode forebyggende brannvernarbeidet på hvert gårdsbruk må fortsette.
Jeg vil avslutningsvis presisere at det er dyreholder som er ansvarlig for brannsikkerheten og forebyggende arbeid i egen virksomhet. Gjennom regelverk for hold av dyr er det nedfelt en rekke bygningsmessige krav som skal bidra til å øke brannsikkerheten i dyreholdet. Disse forskriftene er de senere årene grundig gjennomgått av Mattilsynet, og det arbeides med en ny felles velferdsforskrift for klauvdyrene, som også omfatter ulike krav til brannsikkerhet.