Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vurderer regjeringen å innføre digitale restriksjoner, eksempelvis DNS-blokkering, for å forhindre at nordmenn får tilgang til alkoholreklame eller lignende på internett?

Begrunnelse

I en sak på TV2 31. mai i forbindelse med Fremskrittspartiets forslag om å tillate at alkoholprodusenter kan dele egen produktomtale på sosiale medier, uttaler avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Øyvind Giæver, følgende:

«Dersom de [alkoholprodusentene] ønsker å konkurrere på et utenlandsk marked, er det mulig å gjøre noen tekniske ting som for eksempel å sperre for norske IP-adresser på sosiale medier.»

Sett i lys av regjeringens forslag om å DNS-blokkere nordmenns tilgang til utenlandske spillselskaper er det grunn til å anta at regjeringen vil vurdere å bruke dette verktøyet for å blokkere annet innhold de ikke liker eller ønsker at nordmenn ikke skal ha tilgang til. Jeg lurte derfor på om dette eller andre verktøyet er vurdert brukt også i forbindelse med alkoholloven.

Svar

Ingvild Kjerkol: I Alkoholloven § 9-4 tredje ledd bokstav b er det allerede hjemmel til å DNS-blokkere ulovlig alkoholreklame. Bestemmelsen ble vedtatt i forbindelse med gjennomføringen i norsk rett av forordning (EU) 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning, den såkalte CPC-forordningen (Consumer Protection Cooperation-forordningen). Det ble da tatt inn et nytt tredje ledd i alkohollovens § 9-4 om fjerning av digitalt nettinnhold som lyder:

«Dersom en overtredelse av bestemmelser som Helsedirektoratet fører tilsyn med etter § 9-3, medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser, og det ikke finnes andre effektive midler for å stanse overtredelsen, kan retten etter begjæring fra Helsedirektoratet og etter reglene i markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c pålegge

a. en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet,
b. en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
c. en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
d. en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Helsedirektoratet».

«Begrense tilgangen» til et nettbasert grensesnitt tar sikte på ulike former for å vanskeliggjøre tilgangen til lovstridig innhold, for eksempel gjennom blokkering. DNS-blokkering innebærer å pålegge internettilbydere innføring av tekniske tiltak for å hindre internettbrukeres tilgang til utvalgte nettsider ved bruk av domenenavnsystemet (DNS).

Tredje ledd henviser videre til prosessreglene i markedsføringsloven §§ 43 a til 43 c som skal gjelde tilsvarende for saker om å fjerne digitalt nettinnhold etter alkoholloven.
Det er Helsedirektoratet som fører tilsyn med at alkoholregelverkets reklameforbud overholdes, jf. alkohollovens § 9-3, og som utøver partsstilling på vegne av staten etter § 9-4 tredje ledd. Hvorvidt man skal anvende adgangen til å begjære blokkering, er en skjønnsmessig vurdering som er opp til Helsedirektoratet.