Spørsmål

Henrik Asheim (H): Regjeringen stoppet Solberg-regjeringens forslag om å heve den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.
Hva har regjeringen gjort for å tilrettelegge for at flere allikevel kan stå i jobb utover 70 år i staten?

Begrunnelse

Daværende Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) ga følgende sitat til FriFagbevegelse da regjeringen, i Meld. St. 7 (2021–2022), trakk Solberg-regjeringens forslag om å heve den alminnelige aldersgrensa i staten fra 70 til 72 år.
– Det er semje om å tilrettelegge arbeidslivet slik at fleire maktar å stå lenger i arbeid. Regjeringa vil sjå på andre grep for å nå dette, slik både Sysselsettingsutvalet og fleire av høyringsinstansane har oppfordra til.

Svar

Marte Mjøs Persen: Regjeringen Solberg fremmet i september 2021 forslag om å øke den alminnelige aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse fra 70 til 72 år.
Forslaget var på offentlig høring i tidsrommet desember 2020 - februar 2021. Et stort flertall av høringsinstansene gikk mot forslaget. Det gjaldt også hovedorganisasjonene både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med unntak av Akademikerne. Et vesentlig argument for å holde aldersgrensen på 70 år var å unngå uverdige og konfliktfylte avganger fra arbeidslivet.
Mange av høringsinstansene viste til flertallet i Sysselsettingsutvalget, som også mente at en heving av øvre aldersgrense i staten til 72 år kan ha viktige negative konsekvenser både for statlige virksomheter og ansatte.
Ettersom gjennomsnittlig avgangsalder i staten er under 65 år og få statsansatte jobber til de er 70 år, ville en økning i aldersgrensen neppe ha stor effekt for samlet arbeidsdeltakelse nå. Det synes derimot viktig å legge til rette for at flere forblir i arbeid gjennom 60-årene og ikke forlater yrkeslivet for tidlig. Regjeringen uttalte da den trakk forslaget om å heve aldersgrensen, at om en ser lengre fram i tid at langt flere arbeider fram mot 70 år, vil det kunne være aktuelt å se på aldersgrensen på nytt.
Regjeringen jobber på flere plan for å fremme et inkluderende arbeidsliv, der også eldre ønsker og makter å stå lenge i arbeid. Sammenlignet med mange andre land i Europa er yrkesdeltakelsen blant eldre høy i Norge. Endringene i pensjonssystemet de senere årene bidrar til at flere står lenger i arbeid. Regjeringen arbeider kontinuerlig for å sikre gode og trygge arbeidsvilkår i arbeidslivet. Det er blant annet strammet inn på adgangen til midlertidig ansettelse slik at stillingene er faste og gir trygghet på arbeidsplassen. Regjeringen arbeider også med å videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen med høy utbredelse av tariffavtaler og organiserte arbeidstakere. Dette er generelle tiltak som også kan fremme yrkesdeltakelse i høy alder.
Når det gjelder mulighetene for å stå i arbeid i staten etter fylte 70 år, vil jeg vise til at det innenfor gjeldende regelverk finnes mulighet for å fortsette i tjenesten til 75 år når arbeidsgiveren og den ansatte er enige om det. Denne regelen brukes i praksis bare unntaksvis. Det kan skyldes risiko for forskjellsbehandling, noe som tilsier behov for nærmere retningslinjer dersom denne regelen skal gi flere mulighet til å arbeide etter fylte 70 år. Økt bruk må eventuelt skje uten at det kommer i konflikt med diskrimineringsregelverket.
I høringen av forslaget om å øke aldersgrensen i staten var det også flere høringsinstanser som pekte på at mulighetene for arbeid med pensjonistlønn burde utvides. Mulige endringer i regler som berører statsansattes ansettelsesforhold vil måtte drøftes med partene i arbeidslivet, og spesielt de tillitsvalgtes organisasjoner.
Jeg har nylig varslet at det jobbes med en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken for blant annet å styrke tilgangen på arbeidskraft. I denne meldingen vil utstøting fra arbeidslivet også være et tema. Stortingsmeldingen skal etter planen ferdigstilles våren 2024.