Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Arbeidstilsynet kan i medhold av § 18-5 første ledd kreve fremlegging av "opplysninger" som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet.
Hvor langt strekker denne opplysningsplikten seg, og kan Arbeidstilsynet i medhold av denne eller andre hjemler kreve at man identifiserer seg selv - gjennom fremvisning av henholdsvis HMS-kort og nasjonalt ID?

Begrunnelse

Av arbeidsmiljølovens § 18-5 første ledd fremkommer det at:

"Enhver som er underlagt tilsyn etter denne lov skal når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt fremlegge opplysninger som anses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Arbeidstilsynet kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis."

Jeg ønsker mer informasjon om bestemmelsens praktiske rekkevidde.
Ved Arbeidstilsynets kontroller, blant annet på byggeplass, er det herunder viktig å kunne verifisere at dem man møter på faktisk er dem de utgir seg for å være.

Svar

Tonje Brenna: Det følger av forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser skal ha HMS-kort. HMS-kortet inneholder blant annet

• navn på arbeidsgiver eller enkeltpersonsforetak
• virksomhetens organisasjonsnummer
• navn på kortinnehaver
• bilde av kortinnehaver
• kortinnehavers fødselsdato

Det følger videre av forskriften at HMS-kortet skal bæres godt synlig på bygge- og anleggsplassen, og at det skal fremvises når Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, skattemyndighetene eller politiet ber om det. Det er tilsvarende regler i forskriftene om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og virksomheter som tilbyr bilpleie, hjulskift og hjullagring.
Dette betyr at Arbeidstilsynet kan kreve fremvisning av HMS-kort ved tilsyn på bygge- og anleggsplasser, i renholdsvirksomheter og virksomheter innen bilpleie, hjulskift og hjullagring.
Ellers er det ingen allmenn plikt for borgerne til å bære legitimasjon i Norge. Arbeidstilsynet krever ikke at arbeidstakere fremviser f.eks. pass eller nasjonalt ID-kort. Tilsynsmyndigheten kan imidlertid, i den grad det er nødvendig for tilsynet, kreve at arbeidstaker f.eks. oppgir navn, fødselsdato, bopel og hvem som er arbeidsgiver. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 18-5 og dels av straffeloven § 162. Alternativt, eller dersom Arbeidstilsynet ønsker å verifisere opplysningene, vil tilsynet kunne rette krav om opplysninger om en arbeidstakers identitet mot arbeidsgiver.
Avslutningsvis nevner jeg at departementet er i gang med å utrede Arbeidstilsynets tilsyns- og sanksjonshjemler. Hvilke opplysninger Arbeidstilsynet bør ha hjemmel til å kreve – og av hvem – vil være en del av denne utredningen. Det samme gjelder hvilke verktøy Arbeidstilsynet bør ha til rådighet dersom opplysningsplikten ikke etterleves.