Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:860 (2023-2024)

Innlevert: 08.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Besvart: 15.01.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble 120 land, som samlet sitter med 90 prosent av verdens skog, enige om å stoppe og reversere tapet av skog innen 2030. Norge var en del av denne enigheten.
Hvordan har utviklingen i avskoging i Norge vært fra enigheten i Glasgow ble skrevet under og til nå, og hvilke tiltak vil regjeringen gjennomføre for å følge opp denne enigheten i Norge?

Begrunnelse

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Vi har ennå ikke datagrunnlag tilgjengelig for perioden etter 2021. Tall for 2022 kommer først i april i år.
Utslipp fra arealbruksendringer kan reduseres gjennom redusert nedbygging (blant annet gjennom mer arealeffektiv utbygging), lokalisering av ny utbygging til mindre karbonrike - fortrinnsvis allerede utbygde - areal og forbedring av utbyggingsmetoder (mer skånsomme metoder).
Arealbruk er et viktig tema for regjeringen i Klimastatus og plan samt i de kommende klimameldingene, den nye naturmeldinga og villreinmeldinga. Regjeringen arbeider med mange tiltak for å redusere avskoging og utslipp fra avskoging. Felles for disse tiltakene er at de vil bidra til å gi kommuner, fylkeskommuner og statlige etater tydeligere rammer, klarere mål, bedre rettledning og gode verktøy. Dette vil for eksempelvis kunne bidra til å sørge for at hensynet til karbonrike areal inngår i avgjørelsesgrunnlaget i statlige samferdselsprosjekter. Vi ser også på endringer i reglene om omdisponering av skogareal til beite. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 og i Rettleiar om planlegging i av fritidsbustader fra 2022 har regjeringen gitt føringer for en kompakt utbygging for å hindre nedbygging av karbonrike arealer og annen natur, samt oppfordret kommunene til å sette seg mål for å redusere nedbyggingen.
Regjeringen arbeider med en ny handlingsplan for naturmangfold. Denne skal legges frem for Stortinget og vil bli Norges oppfølging av den internasjonale naturavtalen. Handlingsplanen blir viktig for å få etablere et mer systematisk arbeid i hele forvaltningen med å ivareta viktige økosystemer, som skog, slik at natur setter en ramme rundt all politikk. Vi vil også etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, i første omgang for økosystemet skog. Etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper vil regjeringen ta endelig stilling til hvilke tiltak som eventuelt skal gjennomføres for å opprettholde eller forbedre skogens økologiske tilstand. Miljødirektoratet er på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i gang med å utvikle et nasjonalt naturregnskap for Norge, som vil sette nedbygging av naturarealer i sammenheng med endringer i økologisk tilstand og økosystemtjenester, slik som karbonlagring og -opptak.