Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2100 (2023-2024)

Innlevert: 23.05.2024
Sendt: 23.05.2024
Besvart: 03.06.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Det vises til Statsregnskapet for 2023 som ble lagt fram i vår. For arbeidsgiveravgiften framgår det på side 191 at inntektene på kapittel 5700 post 72 ble om lag 3 milliarder kroner lavere enn budsjettert i nysalderingen for 2023.
Hva er forklaringen på dette?

Begrunnelse

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Den lavere regnskapsførte arbeidsgiveravgiften på kapittel 5700 post 72 skyldes i hovedsak at innbetalingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 pst. for lønn over 750 000 kroner, som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet 2023, ble lavere enn anslått i 2023, og tilsvarende høyere i 2024.
Forslaget om å innføre den ekstra arbeidsgiveravgiften ble anslått å gi et brutto proveny på 10 758 mill. kroner påløpt og 8 965 mill. kroner bokført i 2023. Dette anslaget lå også til grunn for forslaget på kapittel 5700 post 72 i nysaldert budsjett.
Tall fra a-ordningen viser i etterkant at påløpt proveny fra den ekstra avgiften ble om lag 10,5 mrd. kroner i 2023. Bokført proveny i 2023 ble derimot bare om lag 5,9 mrd. kroner, som er vel 3 mrd. kroner lavere enn ventet. Det lavere bokførte provenyet skyldes at en større andel enn ventet av den ekstra arbeidsgiveravgiften først ble beregnet i november og desember 2023, og bokført i januar i 2024 i forbindelse med innbetalingen av 6. termin.
Denne forskyvningen av inntektene mellom 2023 og 2024 er innarbeidet i Revidert nasjonalbudsjett 2024.