Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2634 (2023-2024)

Innlevert: 28.08.2024
Sendt: 28.08.2024
Besvart: 04.09.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): I påvente av en internasjonal enighet om en digitalskatt på teknologigigantene har flere land som Canada og Frankrike bestemt seg for å innføre en egen digitalskatt, for å legge press på spesielt USA og andre som forsøker å trenere prosessen.
Dersom man skulle ha gjort det samme i Norge som for eksempel i Frankrike, hvordan burde en slik skatt se ut, og hvordan bør den evt. tilpasses norske forhold?

Begrunnelse

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det vises til svar på spørsmål nr. 2635 for en mer utfyllende redegjørelse for arbeidet med topilarløsningen og ønsket om å motvirke digitale tjenesteskatter under pilar 1.
Skattemessige problemstillinger som følge av digitalisering av økonomien har lenge vært på agendaen i det internasjonale skattesamarbeidet innenfor OECD og Inclusive Framework. En kilde til bekymring som bidro til at arbeidet med en topilarløsning ble satt i gang, var fremveksten av ukoordinerte ensidige tiltak, for eksempel ulike varianter av digitale tjenesteskatter (DSTer), fra land som ønsket å sikre skattlegging av selskaper med høyt digitaliserte produkter og tjenester. Slike produkter er kjennetegnet ved at de kan leveres til et marked uten at selskapet har fysisk tilstedeværelse i markedet.
Det er utbredt enighet om at slike ukoordinerte og ensidige tiltak er uheldige og kan bidra til å svekke mulighetene for å komme til enighet om en effektiv internasjonal beskatning av slike inntekter
Dersom man ikke lykkes med å komme til enighet om pilar 1, og vi får en utbredelse av DSTer i mange land, har OECD beregnet de negative effektene av økte investeringskostnader og redusert handel til opp mot 1,2 prosent av globalt BNP (jf. OECD (2020), Tax Challenges Arising from Digitalisation – Economic Impact Assessment).
Finansdepartementet jobber aktivt i forhandlingene om pilar 1 og jeg mener det er viktig at blant annet de store teknologiselskapene bidrar tilbake til felleskapet. Derfor arbeider vi svært aktivt for å få på plass internasjonale skatteavtaler som effektivt kan bidra til dette.